Bokmålsordboka
ringbrynje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ringbrynje | ringbrynjen | ringbrynjer | ringbrynjene |
hunkjønn | ei/en ringbrynje | ringbrynja |
Betydning og bruk
om norrøne forhold: brynje av flettede jernringer