Bokmålsordboka
visir
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et visir | visiret | visirvisirer | visiravisirene |
Opphav
fra fransk; av gammelfransk vis ‘ansikt’Betydning og bruk
på rustning: hjelmgitter til å slå ned foran ansiktet
Faste uttrykk
- med åpent visirmed ærlige midler;
åpent og ærlig- møte sine motstandere med åpent visir