Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

riv 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • et riv i høydehopp
Artikkelside

riv 2

adverb

Opphav

av rive (2

Betydning og bruk

brukt forsterkende: svært, veldig;
Eksempel
  • riv ruskende galt
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

rive 3

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertraktet, gild’, jamfør i dialekter riv ‘raus’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere
    • rive i drinker på hele gjengen
Artikkelside

rukkel

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med rugge (2 og rugle (2

Betydning og bruk

noe som er falleferdig, skrap
Eksempel
  • riv hele rukkelet!
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • bort i/borti veggene
    meningsløst, helt galt, absurd
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • sette til veggs
    bringe til taushet ved overbevisende argumenter
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
Artikkelside

bort i staur og vegger

Betydning og bruk

riv ruskende galt;
Se: bort, vegg
Artikkelside

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside

ruskende

adverb

Opphav

av ruske (1

Betydning og bruk

brukt forsterkende:
Eksempel
  • være riv ruskende gal
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

  1. fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
    av sted, av gårde;
    til forskjell fra ned (1) og opp (1)
    Eksempel
    • reise bort;
    • gå dit bort;
    • jeg skal bort i kveld
  2. i en annen retning
    Eksempel
    • snu, vende seg bort
  3. ute av syne, vekk
    Eksempel
    • komme bort;
    • somle bort noe;
    • gå bort og gifte seg
  4. fra én persons eie til en annen person
    Eksempel
    • auksjonere bort noe;
    • låne bort noe;
    • bytte bort noe;
    • leie bort
  5. om gradvis opphør av noe:
    Eksempel
    • visne bort;
    • tonen døde bort

Faste uttrykk

  • bort i natta
    i hytt og vær;
    mengingsløst, galt
  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • falle bort
    ikke gjelde mer; bli borte; dø
  • gjøre seg bort
    prestere dårlig;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • besøke andre
    • dø
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • komme bort i
    • røre, snerte
    • bli innblandet i
  • love bort
    gjøre lovnad om å gi noe
  • rive bort
    få til å dø
  • se bort fra
    ikke ta hensyn til
    • se bort fra en regel
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

riv 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

  1. det å rive (3;
    Døme
    • eit riv i høgdehopp
  3. brå verk i kroppen
    Døme
    • riv i magen
Artikkelside

riv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

Artikkelside

riv 3

adverb

Opphav

av rive (3

Tyding og bruk

brukt forsterkande: særs, veldig;
Døme
  • riv ruskande gale
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

rive 4

riva

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertrakta, gild’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere på, kjøpe (til ein annan)
    • rive i øl på heile gjengen
Artikkelside

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt
Artikkelside

ribbein, ribb-bein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av riv (2 og bein (1

Tyding og bruk

bein som går frå ryggvirvelen til brystbeinet;
Døme
  • bryte eit ribbein;
  • vere så mager at ein kan telje ribbeina
Artikkelside

rive med seg

Tyding og bruk

Sjå: rive
  1. trekkje med seg
    Døme
    • flaumen riv med seg huset
  2. fengje, engasjere
    Døme
    • musikaren reiv med seg publikum
Artikkelside

rive frå seg

Tyding og bruk

gjere seg fort ferdig;
Sjå: rive
Døme
  • dei riv frå seg arbeidet
Artikkelside

rive med

Tyding og bruk

gjere oppglødd;
Sjå: rive
Døme
  • musikken riv folk med
Artikkelside
Side 1 av 3