Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen

ring 3

adjektiv

Opphav

jamfør ringe (2

Betydning og bruk

som er lite tess;
som har liten verdi;
dårlig
Eksempel
  • et ringt husvære

telefonoppringing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

telefonoppringning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ringe til eller bli ringt til av noen;
Eksempel
  • få en telefonoppringing

i det minste

Betydning og bruk

i alle fall;
Se: minst
Eksempel
  • du kunne i det minste ha ringt

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; trolig omdanning av svensk um

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
    Eksempel
    • de spurte om jeg ville komme;
    • de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne;
    • hun lurte på om noen hadde ringt;
    • han vet ikke om han kan komme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår;
    Eksempel
    • bli med om du har lyst;
    • om alt går bra, blir vi til søndag;
    • om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
  3. innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
    Eksempel
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype;
    • om du ikke vil, så skal du
  4. brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse eller lignende
    Eksempel
    • om vi gjør!
    • neimen om jeg vet;
    • ikke faen om jeg gjør dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Betydning og bruk

  1. i høyeste grad liten
    Eksempel
    • det minste rommet;
    • legge merke til den minste detalj;
    • de minste kommunene;
    • den minste av båtene;
    • det rommet som har minst sol
    • brukt som substantiv:
      • ikke ane det minste;
      • av to onder velger en det minste
  2. yngst
    Eksempel
    • de minste barna
    • brukt som substantiv:
      • ta seg av minsten
  3. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • de kommer når en minst venter det;
    • ingen kan klage, og du minst av alle;
    • alle gledet seg, ikke minst barna;
    • gjøre minst mulig
  4. brukt som adverb: ikke mindre enn
    Eksempel
    • minst tre år;
    • det koster minst 500 kr

Faste uttrykk

  • i det minste
    i alle fall
    • du kunne i det minste ha ringt
  • i minste laget
    mindre enn ønskelig;
    vel liten
    • lokalet er i minste laget for orkesteret
  • ikke det minste
    ikke det grann
    • hun er ikke det minste overrasket

mobildekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mulighet for mottak av signaler til mobiltelefon i et område;
jamfør dekning (5)
Eksempel
  • de fikk ikke ringt etter hjelp fordi det ikke var mobildekning der ulykken skjedde

hotline

substantiv hankjønn

Uttale

håˊtlain

Betydning og bruk

  1. direkte telefonlinje opprettet til bruk i krisesituasjoner
    Eksempel
    • en hotline for de pårørende;
    • en diplomatisk hotline mellom de to landene
  2. særlig kommunikasjonskanal, ofte telefonlinje, hvor en kan tipse om ulovligheter, spørre om råd i ulike saker eller lignende
    Eksempel
    • en hotline hvor du kan rapportere brudd på regelverket;
    • 9000 tips er ringt inn på politiets hotline
  3. direkte kommunikasjonskanal til noen, ofte autoritetspersoner
    Eksempel
    • hun hadde hotline til ordføreren;
    • en hotline til åndene

oppringing, oppringning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ringe opp eller bli ringt opp
Eksempel
  • få en oppringing midt på natta

du

pronomen

Opphav

norrønt þú

Betydning og bruk

  1. 2. person entall, i tiltale
    Eksempel
    • hallo, er det du (eller deg)?
    • kan ikke du hjelpe meg litt?
    • jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
    • hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
    • dette ligner ikke deg;
    • si du til hverandreog ikke De
    • i bønn:
      • du Hellige Ånd, min trøster
  2. i utrop:
    Eksempel
    • du store min!
    • du, å du !
    • kjære, snille deg!
    • du skal akte deg!
  3. Eksempel
    • du skal ikke stjele

Nynorskordboka 12 oppslagsord

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda

ring 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk ringe

Tyding og bruk

  1. som er lite tess;
    som har liten verdi;
    dårleg
    Døme
    • eit ringt husvære;
    • ei ring gåve;
    • få ring betaling;
    • ei ring avling
  2. skral, skrøpeleg, sjukleg
    Døme
    • kjenne seg ring
  3. med låg sosial status;
    fattig, fattigsleg
    Døme
    • fødd i ringe kår;
    • etter mi ringe meining

Faste uttrykk

  • ikkje det ringaste
    ikkje det minste
  • ingen ringare enn
    sjølvaste
    • ingen ringare enn sjefen kom

slurve 2

slurva

verb

Opphav

truleg samanheng med slarve

Tyding og bruk

arbeide rotete og vyrdlaust;
gjere ringt arbeid;
vere unøyaktig;
Døme
  • slurve frå seg arbeidet;
  • slurve med leksene

slurv 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å slurve (2;
ringt arbeid
Døme
  • det er berre fusk og slurv

kome til skils år og alder

Tyding og bruk

lære å skilje (mellom godt og ringt el. gale), bli skikkeleg vaksen;
Sjå: skil

oppringing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ringje opp eller bli ringt opp
Døme
  • ein tidleg morgon fekk han ei oppringing

ekkel

adjektiv

Opphav

av tysk ekel

Tyding og bruk

  1. som gjev ei kjensle av ubehag og avsky;
    Døme
    • mjølka var vorten sur og ekkel;
    • brusen har ein ekkel ettersmak;
    • vatnet hadde ein ekkel brunfarge
  2. som er vanskeleg å stille seg til;
    Døme
    • ei ekkel sak;
    • vere plaga med ein ekkel hoste;
    • eg fekk ei ekkel kjensle da eg såg at han hadde ringt
  3. Døme
    • ikkje ver så ekkel!
    • hovudpersonen blir drepen av ein ekkel skurk

inkjevetta

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt ekki vætta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han skjønar lite og inkjevetta
  2. brukt som substantiv: noko særs ringt og stakkarsleg;
    stakkarsleg person
    Døme
    • kven bryr seg om slikt jål og inkjevetta;
    • han var eit stort inkjevetta

krop, kròp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krype

Tyding og bruk

smal gang, smau mellom to hus;
lite, ringt rom
Døme
  • ha eit lite kròp mot uvêr

stotar

substantiv hankjønn

Opphav

av stòte

Tyding og bruk

  1. gammal, støl og skrøpeleg mann;
    gammal, rangvis mann
  2. fillete, fattig stakkar
  3. person som les ringt