Nynorskordboka
slurve 2
slurva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slurvaå slurve | slurvar | slurva | har slurva | slurv!slurva!slurve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slurva + substantiv | slurva + substantiv | den/det slurva + substantiv | slurva + substantiv | slurvande |
Opphav
eigenleg ‘søle’, truleg samanheng med slarveTyding og bruk
Døme
- slurve frå seg arbeidet;
- slurve med avskrifta