Bokmålsordboka
oppringing, oppringning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppringing | oppringingen | oppringinger | oppringingene |
| en oppringning | oppringningen | oppringninger | oppringningene | |
| hunkjønn | ei/en oppringing | oppringinga | oppringinger | oppringingene |
| ei/en oppringning | oppringninga | oppringninger | oppringningene | |
Betydning og bruk
det å ringe opp eller bli ringt opp
Eksempel
- få en oppringing midt på natta