Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

rikdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være rik;
velstand, formue, overflod
Eksempel
- vinne makt og rikdom
det å inneholde store mengder av noe
Eksempel
- rikdom på naturressurser
- - artsrikdom
  - idérikdom
  - naturrikdom

Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

edelt, hvittglinsende metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
kjemisk symbol Ag
Eksempel
- fint sølv – ulegert, rent sølv;
- grovt sølv – urent sølv fra gruve;
- gedigent sølv – rent sølv fra gruve;
- sølvet det er seg så edelt et malm – H. Ibsen
(pryd)gjenstand av sølv (1)
Eksempel
- ha sølv i skuffer og skap
- rikdom, penger
  ha sølv på kistebunnen
- sølvmedalje;
  nest beste prestasjon
  nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
Eksempel
- silda blir ofte kalt havets sølv

Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
Eksempel
- skyte på blink;
- skyte med pil og bue;
- skyte med skarpt;
- hun skyter godt på trening;
- de skjøt varselskudd
bruke skytevåpen for å drepe
Eksempel
- skyte elg;
- han ble skutt og drept av en attentatmann
- brukt som adjektiv:
  en skutt fugl
minere (1), sprenge (1)
Eksempel
- skyte ut en tomt;
- de skjøt bort en bergknaus
i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Eksempel
- han skyter pucken i mål
skyve, støte (2)
Eksempel
- skyte slåa for døra;
- skyte ut båten
strekke i været
Eksempel
- katta skyter rygg
sende ut
Eksempel
- hennes øyne skjøt lyn;
- fjordene skyter sine armer inn i landet
strekke seg
Eksempel
- et nes skyter ut i vannet
begynne å gjøre stor fart;
haste av sted
Eksempel
- skyte forbi i stor fart;
- boligbyggingen skyter fart;
- hesten skjøt fram som en kule fra start
komme fram;
vise seg
Eksempel
- et håp skyter opp i meg;
- rødmen skjøt opp i ansiktet
sette skudd;
spire
Eksempel
- syrinen skyter knopper;
- busker og trær skjøt nye skudd;
- åkeren har skutt
fotografere, filme (1)
Eksempel
- skyte noen utescener til en film
brukt som adjektiv: svært sliten;
utkjørt
Eksempel
- jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

ikke skyte på pianisten
ikke kritisere noen som bare utfører ordre
skyte fra hofta
- skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
  i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
- kommentere uten å tenke seg om
  mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fram
- skyve framover i tid;
  framskyte
  de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
- strekke fram (kroppsdel)
  skyte fram brystet
- vokse fram;
  gro
  nye skudd skyter fram
skyte gullfuglen
sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
gifte seg til rikdom;
legge gullegget
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte i været
- rage høyt
  fjelltoppen skjøt i været foran oss
- vokse fort
  jenta har skutt i været;
  prisene skyter i været
skyte inn
- om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
  skyte inn børsa
- innvie ved å avfyre skudd
  de skjøt inn det nye året
- føye til, smette inn
  skyte inn en bemerkning
- betale inn
  skyte inn penger
skyte ned
- skade eller drepe med skytevåpen
  de ble skutt ned og drept
- skyte opp i lufta og treffe noe
  skyte ned et fly
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
overdrive
kritikken skyter ovr mål
skyte sammen
samle sammen;
spleise
skyte sammen til måltidet
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skjøt seg en kule for pannen
skyte seg inn under
dekke seg bak
et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
skyte til
legge til
familien måtte skyte til penger

Artikkelside

skog, skau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr

Betydning og bruk

større område som er tilvokst med trær
Eksempel
- gå tur i skogen;
- arbeide i skogen
- - barskog
  - løvskog
  - krattskog
samling av noe som ligner trær
Eksempel
- en skog av master

Faste uttrykk

ikke se skogen for bare trær
være så opptatt av detaljene at en ikke ser helheten
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
som man roper i skogen, får man svar
en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til
til skogs
ut eller ute i skogen
dra til skogs for å plukke bær

Artikkelside

mammon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin og gresk; fra aramiesk mamon(a)

Betydning og bruk

rikdom, penger, jordisk gods

Eksempel

dyrke mammon

Faste uttrykk

mammons trell
pengekjær person

Artikkelside

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang nøytrum, opprinnelig ‘det gule’

Betydning og bruk

søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
Eksempel
- vill honning;
- en kopp te med honning;
- søt som honning
søt blomstersaft;
nektar (2)
Eksempel
- humlene surret fra blomst til blomst og samlet honning

Faste uttrykk

flyte av melk og honning
(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
ha stor rikdom
et land som flyter av melk og honning
slynget honning
honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge

Artikkelside

herlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

prakt og skjønnhet (som vitner om noe guddommelig);
fullkommenhet
Eksempel
- og Herrens herlighet lyste om dem;
- kong Salomo i all sin herlighet
det at noe er herlig (1);
overdådighet, rikdom
Eksempel
- leve i herlighet og glede;
- all jordens herlighet
noe som er herlig (1)
Eksempel
- skiføret var ypperlig da vi startet, men herligheten varte ikke lenge
utnyttbar verdi eller rettighet (som hører til en eiendom)
Eksempel
- kjøpe gården med tilliggende herligheter
brukt som interjeksjon for å uttrykke glede, overraskelse, ergrelse eller annen sinnsstemning
Eksempel
- herlighet for en forestilling!
- herlighet så barnslige dere er!

Faste uttrykk

hele herligheten
alt sammen;
hele stasen, hele greia

Artikkelside

gullkalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv av gull som ble dyrket som avgud av israelittene (2. Mos 32)

Faste uttrykk

dansen rundt gullkalven
strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
bli advart mot dansen rundt gullkalven;
situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven

Artikkelside

gullfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rik eller viktig person

Faste uttrykk

skyte gullfuglen
sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
gifte seg til rikdom;
legge gullegget

Artikkelside

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
kjemisk symbol Au
Eksempel
- grave etter gull;
- tro som gull;
- hun er verdt sin vekt i gull
brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
Eksempel
- et gull armbåndsur
legering (2) av gull (1) og annet metall
Eksempel
- et kjede i gull;
- en ring av gull;
- få Kongens fortjenestemedalje i gull
rikdom, penger
Eksempel
- eie gods og gull
gullmedalje
Eksempel
- ta gull i hopp
noe skinnende, gyllen farge
Eksempel
- mønster i blått og gull
som kjælenavn
Eksempel
- gullet mitt!

Faste uttrykk

bondens gull
gjødsel
det er ikke gull alt som glimrer
en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
svært god
ha et hjerte av gull
være svært snill
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
være gull verdt
være svært viktig
opplysningen er gull verdt

Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

rikdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere rik;
velstand, formue, overflod
Døme
- vinne makt og rikdom
det å innehalde store mengder av noko
Døme
- rikdom på naturressursar
- - artsrikdom
  - idérikdom
  - naturrikdom

Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

grunnstoff (1) med atomnummer 47 som er eit mjukt, glinsande edelmetall; kjemisk symbol Ag
Døme
- reint sølv;
- gedige sølv – reint sølv frå gruve;
- grovt sølv – ureint sølv frå gruve;
- fint sølv – ulegert, reint sølv
(pryd)ting av sølv (1)
Døme
- eit fløytesett i sølv
- sølvmedalje;
  nest beste prestasjon
  greie sølv i NM
- pengar, rikdom
  ha sølv på kistebotnen

Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
- skyte på blink;
- skyte med pil og boge;
- skyte med skarpt;
- ho skyt skot på skot;
- dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
- skyte elg;
- han tilstod før han skaut seg;
- dei vart skotne og drepne i kampar
- brukt som adjektiv:
  ein skoten fugl
minere (1), sprengje (1)
Døme
- skyte ut ei tomt;
- dei varslar før dei skyt;
- han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
- ho får ballen og skyt mål;
- han har skote i tverrliggjaren
skuve, støyte (2)
Døme
- skyte slåa for døra;
- skyte ut båten
strekkje i vêret
Døme
- katten skyt rygg
sende ut
Døme
- auga skaut lyn;
- fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
- eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart;
haste av stad
Døme
- skyte fart;
- skyte forbi i stor fart;
- skyte fram som ei kule
kome fram;
vise seg
Døme
- ein tanke skaut opp i henne
setje skot;
spire
Døme
- treet skyt knoppar;
- eika skaut nye skot;
- åkeren har skote
fotografere, filme (1)
Døme
- skyte naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten;
utkøyrd
Døme
- han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
- skuve framover i tid
  dei har skote fram avgjerda til neste møte
- strekkje fram (kroppsdel)
  skyte fram brystet
- vekse fram;
  gro
  knoppar skyt fram
skyte frå hofta
- skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
  dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
- kommentere utan å tenkje seg om
  valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning;
gifte seg til rikdom;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
- rage høgt
  fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
- vekse fort
  jenta har skote i vêret;
  prisane skyt i vêret
skyte inn
- om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
  skyte inn ei børse
- innvie ved å avfyre skot
  dei skaut inn det nye året
- føye til, smette inn
  skyte inn ein merknad
- betale inn
  kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
- skade eller drepe med skotvåpen
  han vart skoten ned
- skyte opp i lufta og treffe noko
  skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført

Artikkelside

skog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr

Tyding og bruk

større område der det veks tre
Døme
- vere ute i skog og mark;
- arbeide i skogen
- - barskog
  - krattskog
  - lauvskog
samling av noko som liknar tre
Døme
- ein skog av master

Faste uttrykk

ikkje sjå skogen for berre tre
vere så oppteken av detaljane at ein ikkje ser heilskapen
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
som ein roper i skogen, får ein svar
ein blir så mykje påakta som ein fortener
til skogs
ut eller ute i skogen
familien drog til skogs

Artikkelside

mammon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin og gresk; frå arameisk mamon(a)

Tyding og bruk

rikdom, pengar, jordisk gods

Døme

dyrke mammon

Faste uttrykk

mammons træl
pengekjær person

Artikkelside

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang n, opphavleg ‘det gule’

Tyding og bruk

søt, tjuktflytande væske som bier og humler framstiller av søte safter som dei samlar frå levande planter
Døme
- vill honning;
- honningen gjorde teen søt;
- søt som honning
søt blomstersaft;
nektar (2, 2)
Døme
- humlene surra frå blomster til blomster og samla honning

Faste uttrykk

fløyme med mjølk og honning
(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
ha stor rikdom
eit land som fløymer med mjølk og honning
slyngd honning
honning som er teken ut av vokstavlene ved hjelp av ei honningslyngje

Artikkelside

herlegdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prakt og fagerdom (som vitnar om noko guddomleg);
fullkomenskap
Døme
- den himmelske herlegdomen;
- Guds herlegdom
det at noko er herleg;
rikdom
Døme
- jordas herlegdom
noko som er herleg
Døme
- ha veska full av allslags herlegdomar
verdi eller rett (som høyrer til ein eigedom)
Døme
- det låg ingen herlegdomar til garden;
- universitetet med tilknytte herlegdomar

Faste uttrykk

heile herlegdomen
alt saman;
heile stasen, heile greia

Artikkelside

gullkalv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kalv av gull som vart dyrka av israelittane (2. Mos 32)

Faste uttrykk

dansen kring/rundt gullkalven
strevet etter rikdom, dyrking av mammon
bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
situasjonen liknar dansen rundt gullkalven

Artikkelside

gullfugl

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

skyte gullfuglen
få ei brå vinning;
gifte seg til rikdom;
leggje gullegget

Artikkelside

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul ( , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
kjemisk symbol Au
Døme
- grave etter gull;
- vere tru som gull
brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
Døme
- eit gull armbandsur
legering (2) av gull (1) og anna metall
Døme
- ein ring av gull;
- ei kjede i gull;
- få Kongens fortenestemedalje i gull
rikdom, pengar, store verdiar
Døme
- vinne gods og gull;
- eige gods og gull
gullmedalje
Døme
- ta tre gull i OL
noko forgylt eller skinande;
gyllen farge
Døme
- mønster i blått og gull
brukt som kjælenamn
Døme
- gullet mitt

Faste uttrykk

bondens gull
gjødsel
det er ikkje gull alt som glimrar
ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
heilt framifrå
ha eit hjarte av gull
vere svært snill
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
vere gull verd
vere svært viktig
opplysninga er gull verd

Artikkelside

Side 1 av 5

Resultat per side: