Nynorskordboka
uhorveleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uhorveleg | uhorveleg | uhorvelege | uhorvelege |
Opphav
av horve (1Tyding og bruk
- svært stor, umåteleg, veldig, uvanleg
- ei uhorveleg mengd, vidd;
- uhorveleg regn;
- uhorveleg med bær
- som adverb:
- uhorveleg stor, diger, lang, vid, mykje, sterk