Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

falle som regn (1)
Eksempel
- det regnet og blåste;
- dessverre regnet ferien bort i år
i overført betydning: komme i store mengder
Eksempel
- det regnet bomber over byen;
- det regnet med lovord

Faste uttrykk

når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

Artikkelside

regne 2

verb

Opphav

norrønt reikna; fra lavtysk

Betydning og bruk

telle
Eksempel
- regne til ti;
- jeg regner dagene til vi ses igjen
finne fram til ukjente tall av oppgitte tall etter visse regler;
finne svar på regnestykker;
gjøre overslag over
Eksempel
- regne ut hva 13 + 25 blir;
- her har du regnet feil;
- elevene sitter og regner oppgaver;
- jeg regnet ut hvor mye det ville koste i måneden
anse (2
Eksempel
- han blir regnet blant de fremste på feltet;
- hun regnes for å være spesialist på området

Faste uttrykk

regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
regne med
gå ut fra;
ta med;
ta hensyn til
jeg regner med at jeg kommer tidlig hjem
regne opp
ramse opp
han regnet opp alle stedene de hadde vært
regne over
regne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
kan du regne over for å se om jeg har gjort det riktig?
regne på
- gjøre et overslag;
  kalkulere
  vi må regne på om vi kan ansette flere
- legge vekt på
  jeg regner ikke på hvem som tar oppvasken oftest
regne sammen
legge sammen for å komme fram til et resultat
regne til
plassere i en bestemt kategori
hun blir regnet til venstresiden i partiet
rundt regnet
anslagsvis

Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (

Betydning og bruk

brukt trykksterkt: helt sikkert
Eksempel
- visst er det sant;
- visst har det blitt fint der;
- ja visst!
- jo visst!
- nei visst!
brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
Eksempel
- det var visst i fjor;
- det er visst sant
brukt trykklett i ironiske uttalelser
Eksempel
- han mente visst at jeg var farlig
brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
Eksempel
- det har visst begynt å regne;
- det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

så visst
uten tvil;
visselig
så visst kan hun svømme;
jeg er så visst ikke den første som sier dette

Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
- få en snøball i hodet;
- ha vondt i hodet;
- slå noen i hodet;
- et troll med tre hoder
person, individ
Eksempel
- pålegge befolkningen skatt per hode;
- det blir 500 kroner per hode
- - hengehode
  - overhode
  - rotehode
åndsevne, forstand (1);
tanker (1
Eksempel
- ha hodet fullt av planer;
- det er bare sport som står i hodet på dem;
- ikke være helt riktig i hodet;
- fordreie hodet på noen;
- kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
Eksempel
- en fele med utskåret hode
- - brevhode
  - kålhode
  - rivehode
  - salathode

Faste uttrykk

bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
- bli ør eller beruset
  vinen gikk rett til hodet på meg
- bli overmodig
  suksessen gikk til hodet på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
- begå massehenrettelse
- nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse hode
med hodet i hendene
initiativløs;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
- ligge på for høyt nivå for målgruppen
  forelesningen gikk over hodet på studentene
- ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
  beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
- stå opp ned
- være endevendt eller i vill uorden
  hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

Artikkelside

urettferdig

adjektiv

Betydning og bruk

ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling eller lignende;
ikke rett og rimelig
Eksempel
- en urettferdig dommer;
- urettferdig fordeling av samfunnsgodene
grunnløs, usann
Eksempel
- en urettferdig beskyldning
i religiøst språk: syndig, syndefull
- brukt som substantiv:
  Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige

Artikkelside

trolig, trulig

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan tro er sant;
som en kan regne med;
sannsynlig
Eksempel
- en trolig utvikling;
- det er lite trolig at det blir streik
brukt som adverb: sannsynligvis
Eksempel
- utstillingen vil trolig vare uka ut

Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

som har liten styrke;
veik, kraftløs
Eksempel
- ha svake muskler;
- han er fysisk svakere enn de andre guttene;
- en svak vind;
- motoren er for svak
som tåler lite;
sykelig, skrøpelig
Eksempel
- ha svake nerver;
- han er svak etter operasjonen
som har liten innvirkning eller kraft
Eksempel
- en svak protest;
- svak motstand;
- en svak gruppe
- brukt som substantiv:
  de svake i samfunnet;
  ta vare på de svakeste
- brukt som adverb:
  de svakest stilte skal skjermes
som har liten makt eller autoritet
Eksempel
- en svak ledelse
som en nesten ikke legger merke til
Eksempel
- kjenne en svak lukt;
- høre en svak lyd;
- en svak nedgang i arbeidsledigheten;
- inflasjonen ble svakere enn ventet
- brukt som adverb:
  rommet er svakt opplyst;
  terrenget helte svakt
lite fast;
unnfallende
Eksempel
- være svak i troen
lite solid;
usikker
Eksempel
- ha svak økonomi
lite vellykket;
dårlig
Eksempel
- en svak prestasjon;
- svake resultater;
- laget har fått en svak start på sesongen;
- en av forfatterens svakeste bøker;
- å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
- brukt som adverb:
  den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelmessig bøying;
til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

det svake kjønn
utdatert betegnelse for kvinner
svak bøyning
bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterk bøyning
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal;
til forskjell fra sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum;
til forskjell fra sterke verb
'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
være svak for
gjerne ville ha;
ikke kunne motstå
han er svak for sjokolade

Artikkelside

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

som betales med kontanter
Eksempel
- selge mot kontant betaling;
- kontant oppgjør
rask og bestemt;
fast (3), myndig (2), resolutt
Eksempel
- et kontant svar;
- være kontant
- brukt som adverb:
  slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

kontant på labben
med pengesedler fra hånd til hånd

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

sprute

verb

Opphav

opprinnelig ‘skyte fram, spire’, beslektet med sprudle

Betydning og bruk

slippe ut væske
Eksempel
- det sprutet vann ut av slangen
skvette (1, 1), fosse
Eksempel
- dra til noen så blodet spruter;
- søla sprutet om beina;
- regne så det spruter
fyke (1)
Eksempel
- kjøre så grusen spruter;
- snøen sprutet unna skiene
sende ut væske i stråler (1 eller dråper;
skvette (2, 1), sprøyte (2, 2)
Eksempel
- sprute vann på noen
sende ut
Eksempel
- sprute gnister
briste (4)
Eksempel
- sprute ut i latter

Artikkelside

Nynorskordboka 192 oppslagsord

rekne

rekna

verb

Opphav

norrønt reikna; frå lågtysk

Tyding og bruk

telje
Døme
- rekne til ti;
- eg reknar dagane til ferien tek til
finne fram til ukjende tal av oppgjevne tal etter visse reglar;
finne svar på reknestykke;
gjere overslag over
Døme
- rekne ut kva 12 gonger 14 er;
- har du rekna rett her?
- elevane sit og reknar oppgåver;
- eg rekna ut kor mykje vi må betale i renter
sjå på som;
halde for å vere
Døme
- ho blir rekna mellom dei fremste i landet;
- dei reknar han som favoritt til jobben

Faste uttrykk

rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
rekne med
gå ut frå;
ta med;
ta omsyn til
eg reknar med at prisane vil stige
rekne opp
ramse opp
han rekna opp alle stadene dei hadde vore
rekne over
rekne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
kan du rekne over for å sjå om eg har gjort det rett?
rekne på
- gjere eit overslag;
  kalkulere
  vi må rekne på kva som er det beste alternativet
- leggje vekt på
  eg reknar ikkje på kven som har teke oppvasken oftast
rekne saman
leggje saman for å kome fram til eit resultat
rekne til
plassere i ein viss kategori
ho blir rekna til venstresida i partiet
rundt rekna
om lag

Artikkelside

reke 3

reka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt reka

Tyding og bruk

drive (3, 2) på vatnet eller sjøen;
flyte av stad
Døme
- båten rak med straumen;
- vrakrestane har reke i land
gå og slenge;
drive (3, 8), flakke (1)
Døme
- dei rek husimellom
liggje og slenge;
liggje unytta

Faste uttrykk

kome rekande på ei fjøl
dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
ideen kom rekande på ei fjøl
reke av
drive utover med straumen
båten rak av for dei

Artikkelside

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk werdie; same opphav som verd (

Tyding og bruk

det å gjelde for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
pris (1
Døme
- huset stig i verdi;
- kontante pengar og andre verdiar
noko som blir vurdert høgt på grunn av spesielle eigenskapar
Døme
- eit tiltak av stor verdi;
- ei prøve utan verdi;
- ha liten verdi som prov;
- dei ævelege verdiane i livet;
- åndelege verdiar;
- ha litterær verdi
storleik uttrykt i eit visst tal eller liknande
Døme
- rekne med negative verdiar
- - noteverdi
  - talverdi

Artikkelside

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde, samanheng med norrønt virði, verdi, av lågtysk werdie; av verd (

Tyding og bruk

den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
pris (1, pengar
Døme
- huset stig i verd;
- kontante pengar og andre verd
ynskjeleg eigenskap ved noko
Døme
- eit tiltak av stort verd;
- ei prøve utan verd;
- ha lite verd som prov;
- dei ævelege verda i livet;
- åndelege verd;
- ha litterær verd
- - likeverd
  - menneskeverd
storleik uttrykt i eit visst tal
Døme
- rekne med negative verd

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
- bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
- bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
- avrette i mengd
- nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
- liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
- ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
- stå opp ned
- vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

romfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som femner om dei tre dimensjonane lengd, breidd og høgd, til dømes sylinder (1) eller kube (;

til skilnad frå planfigur

Døme

rekne ut overflata av romfigurar

Artikkelside

stipulere

stipulera

verb

Opphav

frå latin ‘ta lovnad av nokon’

Tyding og bruk

rekne ut;

kalkulere;

fastsetje (med avtale eller kontrakt)

Døme

prisen er stipulert til 250 kr per m²;
byggjekostnadene er stipulerte til 3,4 millionar kroner

Artikkelside

rekne opp

Tyding og bruk

ramse opp;

Sjå: rekne

Døme

han rekna opp alle stadene dei hadde vore

Artikkelside

storleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stórleikr

Tyding og bruk

det å vere (så eller så) stor
Døme
- dyret var på storleik med ein kalv;
- ei teikning i naturleg storleik;
- storleiken på summane;
- bruke dress i storleik 50
noko som kan målast og uttrykkjast med tal
Døme
- kommensurable storleikar;
- inkommensurable storleikar;
- rekne med ukjende storleikar
kjend person
Døme
- vere ein politisk storleik

Artikkelside

utlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rekne eller skrive ut skatt;
jamfør utlikne (1)
Døme
- utlikning av skatt
det å skape balanse eller jamne ut (2);
jamfør utlikne (2)
Døme
- utlikning av motsetnader;
- utlikning av skilnader
i idrett: skåring eller poeng som gjer at to konkurrerande partar står likt;
jamfør utlikne (3)
Døme
- norsk utlikning til 1–1

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

regne 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

regne 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

visst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hode

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

urettferdig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

trolig, trulig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

svak

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kontant 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ta

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

regne 1

regne 2

kontant 2

reke 3

verd 3