Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
117 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

regulere

verb

Opphav

fra latin; av regula ‘regel’

Betydning og bruk

ordne, lede eller dirigere (etter en viss plan)
Eksempel
  • regulere trafikken;
  • de regulerer prisene i januar;
  • produksjonen er nøye regulert;
  • de har planer om å regulere nye vassdrag
  • brukt som adjektiv:
    • et regulert område
Artikkelside

tannregulering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å regulere eller rette tannstillingen eller feil ved kjevene
    Eksempel
    • han trenger tannregulering
  2. stativ av metalltråd eller lignende som monteres på tennene for å endre tannstillingen eller rette feil ved kjevene
    Eksempel
    • en tenåring med tannregulering
Artikkelside

tannhjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hjul med tagger som sammen med andre tannhjul eller en tannstang brukes til å overføre kraft eller regulere hastighet ved roterende bevegelse i maskiner;
jamfør tann (2)
Eksempel
  • tannhjulene griper inn i hverandre
Artikkelside

demme opp

Betydning og bruk

Se: demme
  1. stenge eller regulere elv, vann eller lignende
    Eksempel
    • demme opp en bekk;
    • demme opp for vannet
  2. Eksempel
    • demme opp for den økende kriminaliteten;
    • de prøvde å demme opp for de synkende prisene
Artikkelside

spak 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenheng med lavtysk spake ‘hjuleike’

Betydning og bruk

  1. stang til å flytte eller løfte tunge ting med;
  2. stang til å regulere eller sette i funksjon et redskap eller en redskapsdel, maskin, et apparat eller lignende
    Eksempel
    • kapteinen satt selv ved spaken;
    • spakene på en gravemaskin;
    • et kontrollbord fullt av lamper og spaker

Faste uttrykk

  • bak spakene
    • med betjeningen av et fly eller annet kjøretøy
      • min første gang bak spakene i et fly
    • i musikk og film: med ansvar for miksebordet
      • bandet hadde en gudbenådet lydtekniker bak spakene
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne – ingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start
Artikkelside

justere

verb

Opphav

av middelalderlatin justare; av latin justus ‘riktig, rettferdig’, av jus

Betydning og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Eksempel
  • justere en vekt;
  • justere motorens tomgangshastighet;
  • lønnen skal justeres

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skåret trelast som er avrettet og dimensjonert til eksakte mål
Artikkelside

demme

verb

Opphav

norrønt demma; av dam (1

Faste uttrykk

  • demme ned
    stenge vannføring slik at et område legges under vann
    • dalen skal demmes ned
  • demme opp
    • stenge eller regulere elv, vann eller lignende
      • demme opp en bekk;
      • demme opp for vannet
    • hindre, stanse (2, 2);
      motarbeide
      • demme opp for den økende kriminaliteten;
      • de prøvde å demme opp for de synkende prisene
Artikkelside

ballast

substantiv hankjønn

Uttale

balˊlast eller  balasˊt

Opphav

fra lavtysk , forledd trolig av bar ‘tom’; jamfør last (1

Betydning og bruk

  1. vann eller tunge gjenstander som blir anbrakt i et tomt fartøy for å gi det stabilitet
    Eksempel
    • ta inn ballast
  2. i overført betydning: erfaring, verdier eller kunnskap som kan gi støtte i livet
    Eksempel
    • ha åndelig ballast med seg hjemmefra
  3. vekt (særlig sandsekker) som kastes ut av en ballong for å regulere høyden
  4. underlag på jernbanespor, oftest pukk eller grus;
    Eksempel
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå uten last, men med ballast
Artikkelside

analogisk

adjektiv

Betydning og bruk

som viser, skyldes analogi
Eksempel
  • en analogisk bøyningsform;
  • en analogisk slutning

Faste uttrykk

  • analogisk lovtolkning
    bruk av en rettsregel på et tilsvarende område som det loven skal regulere
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

regulere

regulera

verb

Opphav

frå latin; av regula ‘regel’

Tyding og bruk

ordne, leie eller dirigere (etter ein viss plan)
Døme
  • regulere trafikken;
  • dei regulerte prisane etter at renta steig;
  • kommunen har planar om å regulere område til bustader;
  • ungane må lære å regulere kjenslene sine
  • brukt som adjektiv:
    • eit regulert vassdrag
Artikkelside

tannregulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å regulere eller rette tannstillinga eller feil ved kjevane
    Døme
    • ho treng tannregulering
  2. stativ av metalltråd eller liknande som blir montert på tennene for å endre tannstillinga eller rette feil ved kjevane
    Døme
    • ein tenåring med tannregulering
Artikkelside

tannhjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hjul med taggar som saman med andre tannhjul eller ei tannstong blir brukt til å overføre kraft og regulere fart ved roterande rørsle i maskinar;
jamfør tann (2)
Døme
  • to tannhjul som grip inn i kvarandre
Artikkelside

spak 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk spake ‘hjuleike’

Tyding og bruk

  1. vektstong til å flytte eller lyfte noko med;
  2. stong til å regulere eller setje i funksjon ein reiskap eller reiskapsdel, maskin, eit apparat eller liknande
    Døme
    • flykapteinen sat sjølv ved spaken;
    • spakane på ein gravemaskin

Faste uttrykk

  • bak spakane
    • med betening av eit fly eller anna køyretøy
      • min første gong bak spakane i eit fly
    • i musikk og film: med ansvar for miksebordet
      • bandet hadde ein dyktig lydteknikar bak spakane
Artikkelside

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne eller stelle med
Artikkelside

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøtera – gje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stillest – stormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela
Artikkelside

justere

justera

verb

Opphav

av mellomalderlatin justare; av latin justus ‘rett, rettferdig’ av jus ‘rett’

Tyding og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Døme
  • justere ei vekt;
  • justere motoren;
  • løna skal justerast

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skoren trelast som er avretta og dimensjonert til eksakte mål
Artikkelside

demme

demma

verb

Opphav

norrønt demma; av dam (1

Faste uttrykk

  • demme ned
    stengje vassføring slik at eit område blir lagt under vatn
    • kjempe mot forslaget om å demme ned store areal som i dag blir nytta til jordbruk
  • demme opp
    • stengje eller regulere elv, vatn eller liknande
      • demme opp ein bekk;
      • demme opp for vatnet
    • hindre, stanse (2, 2);
      motarbeide
      • demme opp for påverknad frå det engelske språket;
      • demme opp for den negative folketalsutviklinga
Artikkelside

ballast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

balˊlast eller  balasˊt

Opphav

frå lågtysk , føreledd truleg av bar ‘tom’; jamfør last (1

Tyding og bruk

  1. noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
    Døme
    • ta inn ballast
  2. i overført tyding: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
    Døme
    • ha nok ballast til å reise ut i verda
  3. noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
  4. underlag på jernbanespor, oftast pukk eller grus;
    Døme
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå utan last, men med ballast
Artikkelside

utskjenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å servere alkohol
Døme
  • regulere utskjenking med skjenkeløyve
Artikkelside
Side 1 av 7