Nynorskordboka
demme
demma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demmaå demme | demmer | demde | har demt | dem! |
| demte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| demd + substantiv | demt + substantiv | den/det demde + substantiv | demde + substantiv | demmande |
| demt + substantiv | den/det demte + substantiv | demte + substantiv | ||
Opphav
norrønt demma; av dam (1Faste uttrykk
- demme nedstengje vassføring slik at eit område blir lagt under vatn
- kjempe mot forslaget om å demme ned store areal som i dag blir nytta til jordbruk
- demme opp
- stengje eller regulere elv, vatn eller liknande
- demme opp ein bekk;
- demme opp for vatnet
- hindre, stanse (2;
motarbeide- demme opp for påverknad frå det engelske språket;
- demme opp for den negative folketalsutviklinga