Bokmålsordboka
ballast
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ballast | ballasten | ballaster | ballastene |
Uttale
balˊlast; balasˊtOpphav
fra lavtysk , forledd trolig av bar ‘tom’; jamfør last (1Betydning og bruk
- vann eller tunge gjenstander som blir anbrakt i et tomt fartøy for å gi det stabilitet
Eksempel
- ta inn ballast
- i overført betydning: erfaring, verdier eller kunnskap som kan gi støtte i livet
Eksempel
- ha åndelig ballast med seg hjemmefra
- vekt (særlig sandsekker) som kastes ut av en ballong for å regulere høyden
- underlag på jernbanespor, oftest pukk eller grus;
Eksempel
- ballast langs togskinnene
Faste uttrykk
- gå i ballastla fartøyet gå uten last, men med ballast