Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

hindre

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å hindrehindrerhindrahar hindrahindr!hindre!
hindrethar hindret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn		intetkjønnbestemt formflertall
hindra + substantivhindra + substantivden/det hindra + substantivhindra + substantivhindrende
hindret + substantivhindret + substantivden/det hindrede + substantivhindrede + substantiv
den/det hindrete + substantivhindrete + substantiv

Opphav

norrønt hindra

Betydning og bruk

  1. være i veien for;
    stenge
    Eksempel
    • gjerdet hindret dyra i å dra til skogs;
    • høye boligblokker hindrer utsikten
  2. hefte, sinke
    Eksempel
    • uvær og snøfall hindret arbeidet;
    • jeg kunne ikke hindre henne fra å gå
  3. Eksempel
    • vi må hindre en ny krig;
    • han greide å hindre at skuta gikk på grunn