Bokmålsordboka
forhindre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forhindre | forhindrer | forhindra | har forhindra | forhindr!forhindre! |
forhindret | har forhindret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forhindra + substantiv | forhindra + substantiv | den/det forhindra + substantiv | forhindra + substantiv | forhindrende |
forhindret + substantiv | forhindret + substantiv | den/det forhindrede + substantiv | forhindrede + substantiv | |
den/det forhindrete + substantiv | forhindrete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
gjøre så noe ikke skjer;
være i veien for;
stoppe, hindre
Eksempel
- jeg er dessverre forhindret fra å komme;
- forhindre en ulykke