Bokmålsordboka
avverge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avverge | avverger | avverga | har avverga | avverg! |
| avverget | har avverget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avverga + substantiv | avverga + substantiv | den/det avverga + substantiv | avverga + substantiv | avvergende |
| avverget + substantiv | avverget + substantiv | den/det avvergede + substantiv | avvergede + substantiv | |
| den/det avvergete + substantiv | avvergete + substantiv | |||
Betydning og bruk
hindre (3) noe farlig eller truende i å inntreffe
Eksempel
- avverge et angrep;
- katastrofen kunne vært avverget