Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
122 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
røyse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
legge i
røys
(1)
;
dunge
(
2
II)
Faste uttrykk
røyse ned
legge stein over (
for eksempel
en dyreskrott)
Artikkelside
avrøysting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
røyst
‘stemme’
Betydning og bruk
avstemming
Eksempel
gå til avrøysting
;
holde en avrøysting
Artikkelside
Nynorskordboka
120
oppslagsord
røyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
raust
,
samanheng
med
rausa
‘snakke’
Tyding og bruk
lyd som kjem frå taleorgana til menneske eller dyr
;
stemme
(
1
I
, 1)
,
mæle
(
2
II
, 1)
,
mål
(
2
II
, 1)
Døme
han har ei djup
røyst
;
røystene frå distriktet må bli høyrde
;
røysta frå samvitet plaga henne dag og natt
som etterledd i ord som
kvinnerøyst
forteljarrøyst
songrøyst
(person eller instrument som har eit) eintonig parti i samsong
eller
samspel
;
stemme
(
1
I
, 2)
Døme
ein song for fire
røyster
som etterledd i ord som
altrøyst
barytonrøyst
tenorrøyst
votum
som blir gjeve ved avrøystingar eller val
;
stemme
(
1
I
, 3)
Døme
framlegget vart vedteke mot ti
røyster
som etterledd i ord som
dobbelrøyst
førehandsrøyst
neirøyst
Artikkelside
røyste
røysta
verb
Vis bøying
Opphav
av
røyst
Tyding og bruk
gje
røyst
(3)
i val
eller
røysting
;
stemme
(
2
II
, 1)
Døme
han røysta Venstre i kommunevalet
Artikkelside
talerøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
røyst med tanke på det toneleiet som ein bruker når ein snakkar
;
talestemme
;
til skilnad frå
songstemme
Døme
ho har ei musikalsk talerøyst
Artikkelside
sølvklar
,
sylvklar
,
sylvklår
,
sølvklår
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
klar som
sølv
(1)
Døme
ein
sølvklar
morgonhimmel
;
syngje med
sølvklar
røyst
Artikkelside
sonor
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har rik, fyldig
klang
(1)
;
klangfull
,
velklingande
Døme
ei sonor røyst
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to gradar vamare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
uklar
,
uklår
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
delvis ugjennomsiktig
;
ikkje klar
Døme
uklar
luft
;
uklar væske
vanskeleg å oppfatte
;
utydeleg, upresis
;
diffus
(2)
;
vag
Døme
uklar røyst
;
ei uklar attgjeving av saka
;
uklare definisjonar
;
uklare samanhengar
brukt som
adverb
:
ordleggje seg
uklart
omtåka, sløv
;
øren
Døme
vere
uklar
i hovudet
Faste uttrykk
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
Artikkelside
tynn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þunnr
Tyding og bruk
som har lita tjukn eller liten omkrins
;
smal
Døme
tynn
is
;
tynt papir
;
eit tynt lag
;
tynne
klede
;
ei
tynn
stong
;
den tynne tråden
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar
;
ikkje tjukk
;
mager,
spinkel
(1)
Døme
ein lang og
tynn
kar
;
ho var
tynn
og bleik
;
ha tynne legger
om væske, gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lettflytande
;
utvatna
Døme
tynn
kaffi
;
ei
tynn
blanding
;
suppa vart for
tynn
;
tynne
oljar
om gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lett
Døme
tynn
røyk
;
tynn
fjelluft
lite tett
;
grisen
,
spreidd
Døme
tynn
skog
;
ha tynt skjegg
;
bli
tynn
i håret
;
det er tynt med folk på tribunane
;
det er tynt med poeng i boka
brukt som
adverb
:
kornet står tynt
;
landet er tynt folka
om lyd: utan kraft
;
spinkel
(3)
, sped
;
høgfrekvent
(1)
Døme
svare med
tynn
røyst
;
ein skimrande, tynn fiolintone
utan
tyngd
(5)
;
innhaldslaus
;
svak
(8)
Døme
ei
tynn
historie
;
tynt innhald
;
ei
tynn
grunngjeving
;
laget hadde for tynt angrep
Faste uttrykk
be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar
;
vere
tynnhuda
(2)
,
nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn
;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside
tone
3
III
tona
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om musikkinstrument, røyst, person, fugl
o a
: gje frå seg tonar, musikk
;
lyde med tonar, musikk, song
Døme
fiolinen tonar utover
;
den djupe bassen hans tona ut i rommet
om song, musikk:
lyde
(
2
II)
,
ljome
,
klinge
(
2
II)
Døme
songen tonar ut
gje (ein viss)
tone
(
2
II
, 7)
Døme
tone håret mørkare
;
tone ned biletet
òg i
overført tyding
:
Faste uttrykk
tone ned
gjere mindre tydeleg eller framståande
;
dempe
tone ned dei negative sidene ved saka
;
dei måtte tone ned ambisjonsnivået
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100