Bokmålsordboka
avrøysting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avrøysting | avrøystingen | avrøystinger | avrøystingene |
| hunkjønn | ei/en avrøysting | avrøystinga | ||
Opphav
av nynorsk røyst ‘stemme’Betydning og bruk
Eksempel
- gå til avrøysting;
- holde en avrøysting