Nynorskordboka
dobbelrøyst, dobbeltrøyst
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei dobbelrøyst | dobbelrøysta | dobbelrøyster | dobbelrøystene |
| ei dobbeltrøyst | dobbeltrøysta | dobbeltrøyster | dobbeltrøystene |
Tyding og bruk
røyst (3) som tel dobbelt ved avrøysting;
Døme
- framlegget gjekk igjennom med dobbelrøysta til ordføraren