Bokmålsordboka
røyse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røyse | røyser | røyset | har røyset | røys! |
| røyste | har røyst |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| røyset + substantiv | røyset + substantiv | den/det røysede + substantiv | røysede + substantiv | røysende |
| den/det røysete + substantiv | røysete + substantiv | |||
| røyst + substantiv | røyst + substantiv | den/det røyste + substantiv | røyste + substantiv | |
Betydning og bruk
legge i røys
Faste uttrykk
- røyse nedlegge stein over (for eksempel en reinsdyrskrott)