Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

påtale 2

verb

Betydning og bruk

  1. klage på;
    Eksempel
    • påtale ens oppførsel;
    • forholdene er blitt påtalt flere ganger
    • brukt som adjektiv:
      • de påtalte forholdene ble raskt ordnet
  2. bringe en sak for retten;
    reise påtale (1, 2), anklage
Artikkelside

påtale 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt átala

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få påtale for sin oppførsel
  2. det å bringe en sak inn for retten
    Eksempel
    • krav om offentlig påtale
Artikkelside

hals- og håndsrett

Betydning og bruk

om eldre forhold: rett (2, 1) som adel og geistlige i visse land hadde til å påtale og straffe sine undersåtter for lovbrudd;
uavgrenset råderett over noe;
Artikkelside

tiltale 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tale (1

Betydning og bruk

  1. muntlig henvendelse
    Eksempel
    • det har blitt vanlig å bruke fornavn i tiltale
  2. i jus: det at en straffesak blir brakt inn for retten;
    dokument med anklage om straffbart forhold som påtalemyndigheten presenterer for retten;

Faste uttrykk

  • svar på tiltale
    svar som fortjent
    • hun fikk svar på tiltale;
    • han gav svar på tiltale
Artikkelside

politi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Betydning og bruk

  1. offentlig myndighet som skal påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd
  2. avdeling eller enkeltperson som representerer politiet (2
    Eksempel
    • politiet kom på stedet like etter ulykken

Faste uttrykk

  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
  • ridende politi
    politi som utfører patruljering ridende på hest
Artikkelside

halsrett

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • hals- og håndsrett
    om eldre forhold: rett (2, 1) som adel og geistlige i visse land hadde til å påtale og straffe sine undersåtter for lovbrudd;
    uavgrenset råderett over noe
Artikkelside

daddel 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Tadel

Betydning og bruk

Eksempel
  • det vanket både ros og daddel

Faste uttrykk

  • ridder uten frykt og daddel
    person uten feil eller mangler
Artikkelside

skjennepreken

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kraftig refselse, streng påtale eller irettesettelse;
jamfør preken (2)
Eksempel
  • få en ordentlig skjennepreken
Artikkelside

påtalemakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

påtalemyndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. øvrighetsperson som reiser påtale (1, 2) ved straffbare handlinger
    Eksempel
    • riksadvokaten er øverste påtalemyndighet
  2. makt eller myndighet til å reise påtale (1, 2)
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

påtale 2

påtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. klage på;
    Døme
    • påtale feil i saksførehavinga
    • brukt som adjektiv:
      • dei påtalte forholda vart raskt ordna
  2. Døme
    • brotet skal påtalast når riksadvokaten krev det
Artikkelside

påtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør norrønt átala

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få påtale for åtferda si
  2. det å reise sak for retten
    Døme
    • krav om offentleg påtale
Artikkelside

tiltale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør tale (1

Tyding og bruk

  1. det å tale til eller bli tiltalt;
    ord som ein rettar til nokon
    Døme
    • utbreidd bruk av førenamn i tiltale
  2. i jus: det at ei straffesak blir bringa inn for retten;
    dokument med skulding om eit straffbart forhold som påtalemakta presenterer for retten;

Faste uttrykk

  • svar på tiltale
    svar som fortent
    • han fekk svar på tiltale;
    • ho kan gje svar på tiltale
Artikkelside

politi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Tyding og bruk

  1. offentleg myndigheit som skal sørgje for å halde oppe lov og orden og etterforske og påtale lovbrot
  2. avdeling eller einskildperson som representerer politiet (2
    Døme
    • stutt tid etter var politiet på åstaden

Faste uttrykk

  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
  • ridande politi
    politi som utfører patruljering ridande på hest
Artikkelside

halsrett

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • hals- og handsrett
    om eldre forhold: rett (2, 1) som adelen og geistlege i somme land hadde til påtale, domsavseiing og domsutøving;
    uavgrensa rådvelde over noko
Artikkelside

åtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt átala; jamfør å (4 og tale (1

Tyding og bruk

Artikkelside

hals- og handsrett

Tyding og bruk

om eldre forhold: rett (2, 1) som adelen og geistlege i somme land hadde til påtale, domsavseiing og domsutøving;
uavgrensa rådvelde over noko;
Sjå: halsrett
Artikkelside

opportunitetsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: grunnsetning i straffeprosessen som gjev høve til å la vere å påtale eit straffebrot når ikkje offentleg omsyn krev straffesak
Artikkelside

påtalevedtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak om å reise påtale (1, 2)
Artikkelside

påtaleavkall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2