Nynorskordboka
politi 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit politi | politiet | politi | politia |
Opphav
av gresk polis ‘by’; jamfør politikkTyding og bruk
- offentleg myndigheit som skal sørgje for å halde oppe lov og orden og etterforske og påtale lovbrot
- som etterledd i ord som
- bydelspoliti
- kriminalpoliti
- ordenspoliti
- avdeling eller einskildperson som representerer politiet (2
Døme
- stutt tid etter var politiet på åstaden
Faste uttrykk
- politi og røvar
- barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
- ungane leikar politi og røvar
- ordensmakt og lovbrytar
- etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
- ridande politipoliti som utfører patruljering ridande på hest