Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
overalt
adverb
Opphav
etter
lavtysk
Betydning og bruk
alle steder
Eksempel
jeg har lett
overalt
Faste uttrykk
lengde overalt
lengde på et fartøy målt mellom ytterpunktene på et skrog
Artikkelside
kutte med ostehøvel
Betydning og bruk
skjære ned litt overalt
;
Se:
ostehøvel
Eksempel
de har kuttet budsjettet med ostehøvel
Artikkelside
lengde overalt
Betydning og bruk
lengde på et fartøy målt mellom ytterpunktene på et skrog
;
Se:
overalt
Artikkelside
på alle bauger og kanter
Betydning og bruk
overalt
;
Se:
baug
Eksempel
bli advart på alle bauger og kanter
;
regjerningen strammer inn på alle bauger og kanter
Artikkelside
vidt og bredt
Betydning og bruk
mange steder
;
overalt
;
Se:
bred
Eksempel
hun har reist vidt og
bredt
Artikkelside
legge seg
Betydning og bruk
Se:
legge
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
Eksempel
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
Eksempel
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
Eksempel
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
Artikkelside
bred
,
brei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
breiðr
Betydning og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden
;
motsatt
smal
,
til forskjell fra
lang
og
høy
(
2
II)
Eksempel
en
bred
gate
;
være
bred
over skuldrene
;
et
bredt
smil
;
et rikt område med brede bygder
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
huset er ti meter langt og fem meter
bredt
som omfatter mye eller mange
;
vidstrakt
Eksempel
et bredt utvalg av matvarer
;
bred
enighet
;
de
brede
lag av folket
;
drøfte en sak på
bredt
grunnlag
;
et bredt spekter av tiltak for å nå målene
utpreget
;
folkelig
(2)
Eksempel
snakke bred østfolddialekt
;
han snakket med bred amerikansk aksent
brukt som
adverb
:
snakke
bredt
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge
;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder
;
overalt
hun har reist vidt og
bredt
Artikkelside
himmelretning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
retning
(1)
, lei som en kan fastsette ved å se på sola
eller
andre himmellegemer
;
en av de fire hovedretningene på kompasset
Faste uttrykk
i alle himmelretninger
på mange steder
;
overalt
Artikkelside
vest
2
II
substantiv
intetkjønn
Opphav
norrønt
vestr
Betydning og bruk
himmelretning
der sola går ned
;
motsatt
øst
(
1
I
, 1)
Eksempel
i øst og vest
den vestlige delen av verden
;
jamfør
Vesten
Eksempel
konflikt mellom øst og
vest
i bridge: spiller som har
øst
(
1
I
, 3)
som
makker
(2)
Eksempel
vest melder
Faste uttrykk
fra øst og vest
fra alle kanter
det kom folk fra øst og vest
i øst og vest
til alle kanter
;
i hytt og vær
;
overalt
bruke penger i øst og vest
;
skrive autografer i øst og vest
spørre i øst og få svar i vest
få et
irrelevant
svar
Artikkelside
vende
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
venda
;
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
transitivt
:
snu
(
2
II
, 1)
Eksempel
vende
høyet
;
vende
sokkene
;
vende
nesen hjemover, mot nord
;
vende
tommelen ned
–
se
tommel
;
vende
seg til myndighetene
–
henvende seg til
;
lykken vendte seg
;
alt vendte seg til det beste
;
hvor en snur og
vender
seg
–
overalt
ordtak:
gammel vane er vond å
vende
–
legge av
intransitivt
: ta en annen retning,
snu
(
2
II
, 2)
Eksempel
vende
hjem(over), tilbake
;
vende
i tide
i seiling: baute
klar til å
vende
!
snu og
vende
på alt
;
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
peke i en viss retning
rommet
vender
(ut) mot sjøen
Faste uttrykk
vende en ryggen
holde seg borte fra en
Artikkelside
Nynorskordboka
37
oppslagsord
overalt
adverb
Opphav
etter
lågtysk
Tyding og bruk
alle stader
;
allstad
Døme
eg har leitt overalt
Faste uttrykk
lengd overalt
lengd på eit fartøy målt mellom ytterpunkta på skroget
Artikkelside
vest
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
vestr
Tyding og bruk
himmelretning
der sola går ned
;
motsett
aust
(
1
I
, 1)
Døme
i aust og vest
den vestlege delen av verda
;
jamfør
Vesten
Døme
konflikt mellom aust og vest
i bridge: spelar som har
aust
(
1
I
, 3)
som
makker
(2)
Døme
vest melder
Faste uttrykk
frå aust og vest
frå alle kantar
det kom folk frå aust og vest
i aust og vest
til alle kantar
;
i hytt og vêr
;
overalt
bruke pengar i aust og vest
;
skrive autografar i aust og vest
spørje i aust og få svar i vest
få eit
irrelevant
svar
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
oppslått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå opp
Tyding og bruk
som er opna opp
;
open
;
oppslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei oppslått avis
;
oppslåtte bøker låg overalt
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
avisa er oppslått
;
bøkene var oppslått på bordet
som er hengd opp
;
oppslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein oppslått plakat
;
oppslåtte lister
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
plakaten var oppslått så alle kunne sjå
;
alle listene var oppslått ved inngangen
Artikkelside
velsett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
sjå
(
2
II)
Tyding og bruk
utan samsvarsbøying som predikativ
;
godt likt, omtykt
Døme
den velsette gjesten
;
dei var velsett overalt
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
den velsette gjesten
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
gjesten var velsett
;
dei var velsett overalt
Artikkelside
oppslegen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå opp
Tyding og bruk
som er opna opp
;
open
;
oppslått
(1)
Døme
ei
oppslegen
avis
;
bøkene låg oppslegne overalt
som er hengd opp
;
oppslått
(2)
Døme
ein oppslegen plakat
;
listene er no oppslegne og er å rekne som offisielle
Artikkelside
himmelretning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
retning
(1)
, lei på jorda som ein kan fastsetje med å sjå på sola eller andre himmellekamar
;
ei av dei fire hovudretningane på kompasset
;
jamfør
himmelætt
Faste uttrykk
i alle himmelretningar
ut over eit stort område
;
overalt
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
3
III)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
(
1
I)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person åleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til
;
ha ein nær relasjon til
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
utvikle seg i ei viss retning
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp
(2)
som er vernebudd og klar til kamp
Artikkelside
same
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
sami
Tyding og bruk
som er identisk med noko som er nemnt
eller
som ein kan tenkje seg til
Døme
den same jenta som eg såg i går
;
det hende same året
;
dei var av same slaget
;
gjere noko på same måten
brukt som
substantiv
:
gjere det same om att
;
takk, det same!
som er som før
;
uendra
Døme
du er same jenta
;
verda er den same overalt
;
stoda var den same
som ein har, nyttar eller gjer saman
;
sams
(
2
II
, 1)
Døme
bu under same tak
;
dei skal same veg
om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
Døme
i same stunda
;
på same tid
Faste uttrykk
gå for det same
ikkje gjere noko frå eller til
i det same
i same augeblinken
;
samtidig
i det same kom ein gut springande
med det same
med éin gong
;
straks
sin same
på same vis
;
uendra
alt gjekk sitt same her heime
vere det same
ikkje ha noko å seie
;
kome ut på eitt
Artikkelside
ostehøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høvelliknande reiskap til å skjere skiver av ost med
Faste uttrykk
kutte med ostehøvel
skjere ned litt overalt
dei har kutta budsjettet med ostehøvel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100