Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

munter

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. i godt humør;
    lystig, livlig, spøkefull
    Eksempel
    • en munter fyr;
    • være i muntert lag
    • brukt som adverb:
      • de forteller muntert om hva de har opplevd
  2. som muntrer opp
    Eksempel
    • muntre farger;
    • muntre historier;
    • en munter melodi
Artikkelside

ikke være skåret for tungebåndet

Betydning og bruk

være flink til å snakke og uttrykke seg;
Eksempel
  • en munter kar som ikke er skåret for tungebåndet
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av suse

Betydning og bruk

  1. susende, brusende lyd;
    Eksempel
    • sus av vind i trærne;
    • høre suset fra elva
  2. Eksempel
    • det ble ikke den helt store susen over arrangementet

Faste uttrykk

  • gjøre susen
    gjøre at noe går bra;
    være årsak til suksessen
    • portvin i sausen gjør susen
  • historisk/historiens sus
    stemning av noe opphøyd fra eldre tider eller noe som skjer nå, som vil få plass i historien
    • et hotell med historisk sus;
    • det er historiens sus over det som skjer nå
  • sus i serken
    fart og liv
    • korpset lagde sus i serken på 17. mai
  • sus og dus
    munter selskapelighet;
    turing, festing
    • han levde i sus og dus
Artikkelside

skåret, skåren

adjektiv

Opphav

av skjære (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skåret trelast
  2. om ansikt: med rene, skarpe linjer
    Eksempel
    • ha fint skårne trekk

Faste uttrykk

  • ikke være skåret for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • en munter kar som ikke er skåret for tungebåndet
  • være skåret for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • hun var godt skåret for tungebåndet
Artikkelside

muntre

verb

Opphav

fra tysk; jamfør munter

Betydning og bruk

gjøre munter;
Eksempel
  • muntre seg med noe

Faste uttrykk

Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

dus 1

substantiv ubøyelig

Opphav

beslektet med duse (1

Faste uttrykk

  • sus og dus
    munter selskapelighet;
    turing, festing
    • han levde i sus og dus
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    • arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    • i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

munter

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. i godt humør;
    lystig, livleg, skjemtesam
    Døme
    • ein munter fyr;
    • vere i muntert lag;
    • muntre historier
    • brukt som adverb:
      • han fortel muntert om barndomen
  2. som muntrar opp
    Døme
    • muntre fargar;
    • muntre historier
Artikkelside

selskapssong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(munter) song som høver i selskap (2)
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • høyre susen frå elva
  2. Døme
    • det vart ikkje den heilt store susen over festen

Faste uttrykk

  • gjere susen
    gjere at noko går bra;
    vere årsak til suksess
    • det gode samarbeidet gjer susen
  • historisk sus
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
    • det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
  • sus av soge
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid
    • det er ein sus av soge over denne plassen
  • sus i serken
    fart og liv
    • det blir fest og sus i serken
  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus
Artikkelside

muntre

muntra

verb

Opphav

frå tysk; jamfør munter

Tyding og bruk

gjere munter;
Døme
  • muntre seg med noko

Faste uttrykk

Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • ha laks i merdar
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • eg er glad for at …
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds
Artikkelside

gag 2

adjektiv

Opphav

norrønt gag- i samansetningar; samanheng med gane (1

Tyding og bruk

  1. som står bøygd attover;
    bakoverbøygd, krum
    Døme
    • gag hals;
    • gag ljå

Faste uttrykk

  • gag vinkel
    vinkel mellom 90 og 180°, stump vinkel
Artikkelside

dus 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

samanheng med duse (1

Faste uttrykk

  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, frå gammalfransk; jamfør danse

Tyding og bruk

  1. rytmiske rørsler, trinn (1, oftast til musikk;
    dansing
    Døme
    • spele opp til dans;
    • svinge seg i dansen;
    • trø dansen;
    • bli riven med i dansen;
    • danse ein munter dans
  2. arrangement med dans (1);
    Døme
    • gå på dans
  3. type dans (1);
    musikkstykke til å danse etter
    Døme
    • ein kjend dans;
    • ein dans frå Telemark;
    • gamle og nye dansar
  4. Døme
    • studere dans;
    • drive med dans;
    • vere interessert i dans
  5. rørsle som liknar på dans (1)
    Døme
    • ei svale i vill dans på himmelen;
    • bladet fauk rundt i ein dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be nokon om å danse (1) med ein
      • by si utkåra opp til dans;
      • han vart stadig boden opp til dans
    • arrangere, leggje til rette for dans (1)
      • samfunnshuset byr opp til dans på laurdag;
      • bandet baud opp til dans med raske låtar
    • i overført tyding: ta initiativ (1);
      utfordre nokon
      • laget baud opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringa opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
  • ein annan dans
    ei anna (og strengare) ordning;
    ein motsett situasjon;
    andre bollar
    • frå no av blir det ein annan dans her i heimen;
    • den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
  • ute av dansen
    ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
    • utøvaren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen;
    • deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen
Artikkelside

skøyaraktig

adjektiv

Tyding og bruk

som er munter og spøkjefull;
Artikkelside
Side 1 av 4