Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
199 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

munne

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munner ut i havet
    • ende med
      • talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside

holde skravla

Betydning og bruk

holde munn;
tie;
Se: skravl
Eksempel
  • hold skravla!
Artikkelside

stor i munnen

Betydning og bruk

skrytende, brautende;
Se: munn
Eksempel
  • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
Artikkelside

opplate sin munn/røst

Betydning og bruk

begynne å snakke;
Eksempel
  • kongen opplot sin munn og talte;
  • studentene opplater sin røst for saken
Artikkelside

stoppe munnen på

Betydning og bruk

få til å tie;
Se: munn
Artikkelside

slå seg selv på munnen

Betydning og bruk

motsi seg selv;
Se: munn
Artikkelside

gå fra munn til munn

Betydning og bruk

bli fortalt fra den ene til den andre;
Se: munn
Artikkelside

lese på munnen

Betydning og bruk

forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende;
Se: munn
Artikkelside

munn-mot-munn-metode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 103 oppslagsord

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

munne

munna

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munnar ut i havet
    • ende med
      • tala munna ut i ein appell om samhald
Artikkelside

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metode for kunstig anding med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen;
  2. i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk
Artikkelside

munn-mot-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

hakeslepp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hake (1

Tyding og bruk

måpande uttrykk med open munn og hangande hake
Døme
  • kva utløyste hakesleppet?

Faste uttrykk

  • få hakeslepp
    bli så overraska at ein måper
    • han fekk hakeslepp av den høge prisen
  • gje hakeslepp
    overraske
    • meiningsmålingar kan gje hakeslepp
Artikkelside

tryne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisetryne
  2. Døme
    • ikkje like trynet på ein;
    • få seg ein (midt) på el. i trynet – slag i ansiktet;
    • dette på trynet – falle framover (og slå seg i ansiktet)
Artikkelside

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Tyding og bruk

spiss, framståande munn
Døme
  • kysse ein midt på truten;
  • tørke seg om truten

Faste uttrykk

Artikkelside

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått;
    • fela tagde;
    • tei still!
  2. ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten
  3. halde tett;
    halde på ein løyndom
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne
  • teie seg
    halde munn;
    bli still
    • tei dykk no!
Artikkelside

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende
Artikkelside

snakketøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • snakketøyet går

Faste uttrykk

  • ha snakketøyet i orden
    vere flink til å snakke for seg
Artikkelside
Side 1 av 11