Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

mistak

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt mistǿki; jamfør mis-

Betydning og bruk

Eksempel
  • rette opp igjen et mistak;
  • ved et mistak ble du ikke informert;
  • det var et mistak å si opp jobben
Artikkelside

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urimelig handlemåte;
    urettferdighet;
    overgrep
    Eksempel
    • gjøre urett mot noen;
    • de har gjort meg urett;
    • det ble begått urett mot tolvåringen;
    • de kjemper mot all uretten i verden
  2. det å ta feil;
    feiltakelse, mistak;
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • med urette
    uten grunn;
    feilaktig
    • han ble med urette anklaget og dømt for spionasje
Artikkelside

mistyding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mistyde;
feil oppfatning;
Artikkelside

misgrep

substantiv intetkjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

Artikkelside

glipptak, glepptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tak (2, 1) med skistav som gjør i at skiene glipper eller mister festet
  2. i overført betydning: feil, tabbe, mistak
    Eksempel
    • små glipptak kan bli ødeleggende
Artikkelside

mis-

prefiks

Opphav

norrønt mis-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) i ord som betegner noe som er feil eller galt;
  2. prefiks (1) med nektende betydning;
Artikkelside

forbytte

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og bytte (2

Betydning og bruk

bytte ved mistak
Eksempel
  • de forbyttet koffertene
Artikkelside

apatitt

substantiv hankjønn

Uttale

apatitˊt

Opphav

nylaging av gresk apate ‘løgn, mistak’ fordi mineralet er lett å forveksle med beryll

Betydning og bruk

krystallinsk fosforholdig mineral
Artikkelside

feiltakelse, feiltagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • ved en feiltakelse;
  • det må bero på en feiltakelse
Artikkelside

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faille; beslektet med fallere

Betydning og bruk

  1. noe som er ufullkomment eller i uorden;
    Eksempel
    • alle har sine feil;
    • en ubetydelig feil;
    • skjulte feil
  2. noe som er uriktig;
    Eksempel
    • det er begått en feil;
    • få feil på et regnestykke;
    • det er en vanlig feil;
    • teknisk feil;
    • det var min feil;
    • være redd for å gjøre feil
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

mistak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt mistǿki; jamfør mis-

Tyding og bruk

Døme
  • gjere eit mistak;
  • rette opp att eit mistak;
  • det var eit mistak å seie opp jobben;
  • ved eit mistak stod det for låg pris i annonsen
Artikkelside

mista, mistake

mistaka

verb

Opphav

norrønt mistaka; jamfør mis-

Tyding og bruk

oppfatte feil;
mistolke
Døme
  • han har misteke henne for ei anna

Faste uttrykk

  • mista seg
    ta feil
    • dei mistok seg skamleg
Artikkelside

villfaring

substantiv hokjønn

Opphav

av fare (2 og vill

Tyding og bruk

rang tru eller meining
Døme
  • rettsvillfaring;
  • byggje på ei gammal villfaring;
  • religiøs, politisk villfaring
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Døme
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør på (5)
    Døme
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Døme
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Døme
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Døme
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Døme
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Døme
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • leggje ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved
Artikkelside

ve 4

interjeksjon

Opphav

norrønt vei

Tyding og bruk

brukt i uttrykk for fortviling, sorg, fordømming eller liknande
Døme
  • ve deg om du gjer mistak!

Faste uttrykk

  • akk og ve
    brukt som uttrykk for fortviling eller klage
Artikkelside

urett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. urimeleg handlemåte;
    urettferd;
    overgrep
    Døme
    • hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere urett mot nokon;
    • eg er redd dei gjer ho urett;
    • dei kjempar mot all uretten i verda
  2. det å ta feil;
    Døme
    • eg må finne meg i å ha urett iblant

Faste uttrykk

  • med urette
    utan grunn;
    feilaktig
    • han er med urette mistenkt for tjuveri
Artikkelside

uhell

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hell

Tyding og bruk

  1. hending eller tilhøve som valdar skade eller bry;
    skade, mindre ulykke;
    Døme
    • ha eit uhell på turen;
    • eit hendeleg uhell;
    • når uhellet er ute
  2. Døme
    • ha uhell med vêret

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
Artikkelside

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dum handling;
Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullet – tulle el. rote seg bort;
  • svare borti tull – i hør og heim;
  • gjere noko på tull – ikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han
Artikkelside

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Tyding og bruk

  1. øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
    Døme
    • ho fekk ein skade i det eine beinet;
    • gjere skade på seg sjølv;
    • stormen gjorde stor skade
  2. feil, mangel
    Døme
    • reparere skaden
  3. mein, tap
    Døme
    • betale skaden;
    • vere til skade for heile bygda
  4. lei mangel, skort;
    Døme
    • det var skade

Faste uttrykk

  • av skade blir ein klok
    ein lærer av dårlege erfaringar
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • kome i skade for
    vere så uheldig
    • han kom i skade for å formidle faktafeil
  • kome til skade
    bli skadd
    • vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
  • ta skade
    bli skadd
    • treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem;
    • potetene tok skade av frosten
  • ta skade på
    få øydelagd
    • ho har ikkje teke skade på sinnet
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb:
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
Side 1 av 4