Bokmålsordboka
forbytte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbytte | forbytter | forbytta | har forbytta | forbytt! |
| forbyttet | har forbyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forbytta + substantiv | forbytta + substantiv | den/det forbytta + substantiv | forbytta + substantiv | forbyttende |
| forbyttet + substantiv | forbyttet + substantiv | den/det forbyttede + substantiv | forbyttede + substantiv | |
| den/det forbyttete + substantiv | forbyttete + substantiv | |||