Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
28 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
medgang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
framgang, hell
Eksempel
ha
medgang
;
i
medgang
og motgang
Artikkelside
seile
,
segle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sigla
Betydning og bruk
bevege seg ved hjelp av seil og vind
Eksempel
et skip seilte forbi
;
skuta
seiler
godt
reise, frakte med seilfartøy
seile
langs hele kysten
;
vil du
seile
meg over fjorden?
gå i fart
han seilte i fem år som stuert
;
båten
seiler
på Sør-Amerika
navigere
,
styre
(
2
II)
seile
etter landemerker
flyte, drive (med vind og strøm)
Eksempel
stokken seilte nedover elva
sveve
Eksempel
en ørn seilte høyt oppe i det blå
ake
,
skli
Eksempel
han gikk over ende og seilte bortover isen
i
presens partisipp
:
;
bevege seg verdig
Eksempel
fruen kom
seilende
inn
sjangle
,
falle
(
2
II)
Eksempel
seile
over ende
Faste uttrykk
la seile sin egen sjø
overlate til seg selv
seile i medvind
ha medgang
seile inn
tjene ved fraktinntekt
handelsflåten seilte inn store penger
Artikkelside
seil
2
II
,
segl
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
segl
Betydning og bruk
stor duk på fartøy som tjener til å drive det fram ved hjelp av vinden
Eksempel
sette, heise
seil
;
være under
seil
–
underveis, på reise
;
for fulle
seil
–
med alle seil utspent av vinden
;
berge, minske, reve, stryke
seil
–
ta inn
eller
minske seilføringen
(ut)spent duk, presenning som brukes for å fange opp noe
eller
til vern mot noe
Eksempel
brann
seil
, sol
seil
Faste uttrykk
vind i seilene
medgang
;
suksess
laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside
medvind
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vind bakfra
;
medbør
(1)
i overført betydning
:
framgang
,
medgang
Eksempel
artisten har medvind
;
sosialdemokratene er i medvind
Faste uttrykk
seile i medvind
ha medgang
Artikkelside
last
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lǫstr
;
jamfør
islandsk
lá
‘klandre’
Betydning og bruk
dårlig
eller
umoralsk vane
;
feil
(
1
I
, 1)
Eksempel
ligge under for en
last
;
ha mange
laster
skade
(
1
I
, 3)
,
overlast
(2)
Faste uttrykk
stå last og brast
holde sammen i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdanning
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noe
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
brast
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
gammeldansk
‘skade, mangel’
;
beslektet med
brist
Faste uttrykk
stå last og brast
holde sammen i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside
seile i medvind
Betydning og bruk
ha medgang
;
Sjå:
medvind
,
seile
Artikkelside
ha vind i seilene
Betydning og bruk
også: ha medgang
;
Se:
seil
,
vind
Artikkelside
stå last og brast
Betydning og bruk
holde sammen i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
;
Se:
brast
,
last
Eksempel
hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
medgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
framgang
,
hell
(1)
Døme
ha medgang
;
i medgang og motgang
Artikkelside
segle
2
II
,
sigle
3
III
segla, sigla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sigla
Tyding og bruk
kome seg fram, flytte seg med hjelp av segl og vind
Døme
skuta seglar godt
;
skipet segla forbi
frakte, reise med seglbåt
segle
langs heile kysten
navigere
,
styre
(
2
II)
segle
etter landemerke
gå i fart
han segla i fem år som stuert
;
båten segla på Sør-Amerika
;
segle
i medvind
–
òg: ha medgang
;
kan du
segle
meg over fjorden
;
segle
til sjøs
drive, flyte (med vind og straum)
Døme
stokken segla nedover elva
fare glidande
eller
svivande gjennom lufta
;
flyte på vengene
Døme
ørna segla høgt oppe på himmelen
ake
,
skli
Døme
han ramla og segla heile bakken ned på bakenden
skri vørdeleg
Døme
frua kom seglande inn i sid kjole
falle
,
kante
Døme
segle over ende
Faste uttrykk
segle frampå
renne på grunn
segle inn
tene på fraktinntekter
handelsflåten seglde inn store summar
segle sin eigen sjø
overlate til seg sjølv
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
Døme
heise, setje segl
;
berge, stryke segl
–
ta inn, minke seglføringa
;
for fulle segl
;
få, ha vind i segla
–
òg overf: få, ha medgang
(ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
Døme
brannsegl
;
solsegl
Artikkelside
medvind
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vind attanfrå
;
medbør
(1)
i
overført tyding
:
framgang
,
medgang
Døme
partiet har medvind
Faste uttrykk
segle i medvind
ha medgang
Artikkelside
last
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lǫstr
;
jamfør
islandsk
lá
‘klandre’
Tyding og bruk
dårleg
eller
umoralsk vane
;
feil
(
1
I
, 1)
Døme
leggje av seg ei last
;
ha mange laster
skade
(
1
I
, 3)
,
overlast
(2)
Faste uttrykk
stå last og brast
halde saman i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside
hell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
medgang
,
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Døme
må hell og lykke følgje deg!
ha hellet med seg
;
han prøvde seg med hell i forretningslivet
;
prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside
brast
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
gammaldansk
‘brest, skade’
;
samanheng med
brest
Faste uttrykk
stå last og brast
halde saman i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside
segle i medvind
Tyding og bruk
ha medgang
;
Sjå:
medvind
,
segle
Artikkelside
stå last og brast
Tyding og bruk
halde saman i medgang og motgang
;
dele godt og vondt
;
Sjå:
brast
,
last
Døme
han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside
heppe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
heppe
(
2
II)
Tyding og bruk
medgang
,
hell
,
lykke
Døme
det var ei heppe at eg trefte deg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100