Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
262 treff

Bokmålsordboka 110 oppslagsord

mark 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside

mark 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk; beslektet med mark (1 og merke (1 opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’

Betydning og bruk

målenhet for vekt som tilsvarer ¼ kilogram
Eksempel
  • en mark kaffe;
  • barnet veide 16 merker ved fødselen
Artikkelside

mark 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som mark (2

Betydning og bruk

  1. gammel norsk myntenhet
  2. tidligere myntenhet i Tyskland og Finland
    Eksempel
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Eksempel
    • 3 mark skyld
Artikkelside

mark 4, makk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Betydning og bruk

  1. tidligere betegnelse for dyr av rekkene (1 flatmark, leddmark og rundmark;
    virvelløst, ormlignende dyr;
    Eksempel
    • vri seg som en mark;
    • ha mark i magen
  2. Eksempel
    • fiske med mark
  3. insektlarve som ligner på mark (4, 1)
    Eksempel
    • det er mark i eplet
Artikkelside

pløye opp

Betydning og bruk

Se: pløye
  1. pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
    Eksempel
    • området er pløyd opp til jordbruksland
  2. ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
    Eksempel
    • bulldosere har pløyd opp rullebanen
  3. få opp av jorda ved hjelp av plog
    Eksempel
    • pløye opp potetene
Artikkelside

svart jordmaur

Betydning og bruk

maur som lever i dyrket mark, og som ofte fins innendørs;
Lasius niger;
Artikkelside

føre i marken

Betydning og bruk

legge fram, framføre;
argumentere;
Se: mark
Eksempel
  • de har ført mange argumenter i marken
Artikkelside

merke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette et merke i margen;
    • lime et merke på kofferten;
    • selge merker;
    • gå med foreningens merke på jakka
  2. Eksempel
    • utslett er et merke på visse barnesykdommer
  3. Eksempel
    • at gjøken galer, er et godt merke
  4. Eksempel
    • fett setter stygge merker på klærne;
    • alderen har satt sine merker på henne
  5. Eksempel
    • vin av gammelt, godt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • sette merker etter seg
    ha varige følger;
    ha stor betydning
Artikkelside

upløyd

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er pløyd opp
Eksempel
  • et upløyd jorde

Faste uttrykk

  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

Nynorskordboka 152 oppslagsord

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

mark 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk, samanheng med mark (1; mark (5 og merke (1 opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’

Tyding og bruk

måleining for vekt som svarer til ¼ kilogram
Døme
  • ei mark kaffi;
  • barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside

mark 3

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som mark (2

Tyding og bruk

  1. gammal norsk mynteining
  2. tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
    Døme
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Døme
    • 3 mark skyld
Artikkelside

makk, mark 4

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Tyding og bruk

  1. eldre nemning på dyr av rekkjene (1 flatmakk, leddmakk og rundmakk;
    virvellaust, langstrekt, ormeliknande dyr;
    Døme
    • vri seg som ein makk;
    • ha makk i magen
  2. Døme
    • fiske med makk
  3. insektlarve som liknar på makk (1)
    Døme
    • det er makk i eplet
Artikkelside

mark 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mark, samanheng med mark (1; mark (2 og merke (1

Tyding og bruk

Døme
  • eit godt, dårleg mark;
  • leggje, ta mark på – leggje merke til;
  • det er ikkje mark på det – det er usikkert, ikkje noko å rette seg etter
Artikkelside

marke

marka

verb

Opphav

norrønt marka; av mark (5

Tyding og bruk

merke (seg);
leggje merke til;
Døme
  • marke på noko;
  • det er ikkje til å marke på det han seier
Artikkelside

gjetsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gæzla; av gjete (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta på seg gjetsla
  2. fe som blir gjett i lag
  3. mark for beitande dyr
    Døme
    • fare ut i gjetsla
Artikkelside

uslått

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om mark: med gras som ikkje er kutta;
  2. om gras: som ikkje er kutta;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • uslått gras;
      • uslåtte grastustar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • graset var uslått;
      • mange av grastustane er framleis uslått
Artikkelside

uslegen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om mark: med gras som ikkje er kutta eller slege (2;
    Døme
    • eit uslege jorde;
    • dei gamle slåttemarkene var uslegne
  2. om gras: som ikkje er kutta;
    Døme
    • uslege gras
Artikkelside

jordmaur

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gul jordmaur
    maur som lever i store koloniar og kan lage jordtuer;
    Lasius flavus
  • svart jordmaur
    maur som lever i dyrka mark, og som ofte finst innandørs;
    sukkermaur;
    Lasius niger
Artikkelside
Side 1 av 16