Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 272 oppslagsord

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
- møte motgåande trafikk
- brukt som adjektiv:
  møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
treffe, støre på
Eksempel
- møte venner;
- møte i retten;
- onkel møter dere på stasjonen;
- jeg møtte henne utenfor butikken;
- hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor;
oppleve, erfare
Eksempel
- møte motgang;
- møte nye utfordringer;
- bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot;
sette seg imot;
hindre, stoppe
Eksempel
- møte krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Eksempel
- Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!

Artikkelside

møte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (

Betydning og bruk

det å møtes (1)
Eksempel
- et uventet møte
avtalt sammenkomst;
samling, konferanse
Eksempel
- avtale et møte med noen;
- kalle sammen til møte;
- holde et møte;
- møtet er hevet;
- hun sitter i et møte;
- veksle mellom fysiske og digitale møter
- - allmannamøte
  - foreldremøte
  - årsmøte
samlet gruppe av møtedeltakere
Eksempel
- møtet vedtok å utsette saken
situasjon som vekker følelser eller tanker
Eksempel
- hans første møte med kjærligheten;
- et brutalt møte med virkeligheten

Faste uttrykk

gå i møte
nærme seg
gå undergangen i møte;
de går gode tider i møte
komme noen i møte
møte noen på halvveien;
være imøtekommende

Artikkelside

omforme

verb

Betydning og bruk

forme om;

forandre

Eksempel

de vil omforme samfunnet;
institusjonene ble omformet for å møte tidens krav

Artikkelside

vranghet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være vrang (5)

Eksempel

møte vond vilje og vranghet

Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
- få en snøball i hodet;
- ha vondt i hodet;
- slå noen i hodet;
- et troll med tre hoder
person, individ
Eksempel
- pålegge befolkningen skatt per hode;
- det blir 500 kroner per hode
- - hengehode
  - overhode
  - rotehode
åndsevne, forstand (1);
tanker (1
Eksempel
- ha hodet fullt av planer;
- det er bare sport som står i hodet på dem;
- ikke være helt riktig i hodet;
- fordreie hodet på noen;
- kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
Eksempel
- en fele med utskåret hode
- - brevhode
  - kålhode
  - rivehode
  - salathode

Faste uttrykk

bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
- bli ør eller beruset
  vinen gikk rett til hodet på meg
- bli overmodig
  suksessen gikk til hodet på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
- begå massehenrettelse
- nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse hode
med hodet i hendene
initiativløs;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
- ligge på for høyt nivå for målgruppen
  forelesningen gikk over hodet på studentene
- ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
  beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
kommunen har satt saken på hodet;
forsvarerne stiller saken på hodet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
- stå opp ned
- være endevendt eller i vill uorden
  hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
vokse en over hodet
vinne over en;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

Artikkelside

vanske

substantiv hankjønn

Opphav

av vand

Betydning og bruk

hindring;

vanskelig situasjon;

noe som er vanskelig, innfløkt

Eksempel

møte vansker;
lage vansker;
komme i, få, ha økonomiske vansker;
vinne over vanskene

Artikkelside

usikker

adjektiv

Betydning og bruk

utrygg, farlig
Eksempel
- usikre politiske forhold;
- isen er usikker
som en ikke kan vite noe om
Eksempel
- gå en usikker framtid i møte
tvilsom, dårlig fundert
Eksempel
- en usikker melding
rådvill, ubesluttsom;
som mangler selvtillit
Eksempel
- være, føle seg usikker
ustø
Eksempel
- gå usikkert

Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

loddrett avgrensning av en bygning utad;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
- skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
- luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
- tapetsere, male en vegg;
- rødmalte låvevegger;
- skodda var tjukk som en vegg;
- holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
- prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
(loddrett) side(flate)
Eksempel
- bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meningsløst;
urimelig (1)
nedbemanningen var helt bort i veggene;
forslaget er borti veggene
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
møte veggen
gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg;
vi hadde kontor vegg i vegg

Artikkelside

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Betydning og bruk

med lav temperatur;
kjølig (1), sval (2;
avkjølt
Eksempel
- kaldt vann;
- jeg er kald på føttene;
- maten blir kald;
- i dag er det kaldt ute;
- det blir kaldere i vannet for hver dag som går;
- dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
- brukt som adverb:
  blåse kaldt
uhyggelig (2);
hard (4), følelsesløs (2)
Eksempel
- ha et kaldt oppsyn;
- gjøre noe med kald beregning
- brukt som adverb:
  le kaldt;
  hun så kaldt på meg
rolig (4), uredd (1
Eksempel
- spilleren er kald foran mål

Faste uttrykk

få en kald skulder
møte lite forståelse
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
gå kaldt nedover ryggen på
kulse, grøsse
lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen;
skuffe
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
kald fisk
hard og hensynsløs person
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
kalde farger
blålige farger (som virker kalde)
med kaldt blod
uten skrupler

Artikkelside

sårbarhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være sårbar

Eksempel

vi må vise sårbarhet i møte med andre;
oversikt over sårbarhet og sikkerhet ved en katastrofe

Artikkelside

Nynorskordboka 300 oppslagsord

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
Døme
- møte motgåande trafikk
- brukt som adjektiv:
  møtande trafikk
kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
treffe, støyte på
Døme
- møte vener;
- møte i retten;
- onkel møter dykk på stasjonen;
- eg møtte henne utanfor butikken;
- eg har aldri møtt nokon av dei
bli stilt framfor;
oppleve, erfare
Døme
- møte motstand;
- møte nye utfordringar;
- bli møtt med jubel
gjere motstand mot;
setje seg imot;
hindre, stoppe
Døme
- møte krisa med økonomiske tiltak
kjempe eller spele mot
Døme
- Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

møte blikket
sjå nokon i auga
møte fram
kome, troppe opp
møte opp
kome til avtalt tid og stad
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
møte veggen
brått gå tom for krefter;
bli utbrend (2)
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!

Artikkelside

møte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (

Tyding og bruk

det å møtast (1)
Døme
- eit uventa møte
avtalt samkome;
samling, konferanse
Døme
- avtale eit møte med nokon;
- kalle saman til eit møte;
- halde eit møte;
- møtet er heva;
- sitje i eit møte;
- veksle mellom fysiske og digitale møte
- - allmøte
  - foreldremøte
  - årsmøte
samla gruppe av møtedeltakarar;
møtelyd
Døme
- møtet vedtok å utsetje saka
situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
Døme
- det første møtet med kjærleiken;
- eit brutalt møte med røynda

Faste uttrykk

gå i møte
nærme seg
gå undergangen i møte;
dei går gode tider i møte
gå/kome til møtes
vise velvilje
vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane;
det er umogleg å gå til møtes med dei
kome nokon i møte
møte nokon på halvvegen;
vere imøtekomande

Artikkelside

gjegne 3

gjegna

verb

Opphav

norrønt gegna

Tyding og bruk

møte (2
sperre for;
drive attende;
jage;
gjete (1
Døme
- gjegne (inn) krøtera
svare, ta til motmæle (mot)

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
- bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
- bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
- avrette i mengd
- nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
- liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
- ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
- stå opp ned
- vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

tynn snor av tekstil eller anna materiale
Døme
- sy med nål og tråd;
- træ i tråden;
- spinne ein tråd av ull
- - bektråd
  - nylontråd
  - ståltråd
  - ulltråd
samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
jamfør raud tråd
Døme
- eg finn ingen tråd i framstillinga;
- nøste opp dei viktigaste trådane i historia
nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
jamfør diskusjonstråd
Døme
- på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
- mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane;
diplomatiske knutar på tråden
laus tråd
uoppklara omstende eller spor
drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
historia har mange lause trådar
lett på tråden
som har mange seksualpartnarar;
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane
setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
vi må få samla trådane i saka
slå på tråden
ringje opp;
telefonere
ta opp tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp tråden frå førre møte;
ta opp att tråden med den årlege teltturen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
utan ein tråd
heilt naken

Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (

Tyding og bruk

leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
stelle (2, 4)
Døme
- han stiller vasen frå seg på bordet;
- dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på eller ta ein viss plass;
setje i ein viss situasjon
Døme
- berre still deg i vegen for dei;
- ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
- eg stiller som kandidat ved valet;
- leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
- brukt som adjektiv:
  han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
- eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
- stille eit spørsmål;
- stille krav;
- legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
- eg kan stille bil til rådvelde;
- kan de stille med utstyr?
- dei har stilt ein garanti;
- partiet stiller liste
møte opp;
innfinne seg
Døme
- stille til start
arte seg;
liggje an
Døme
- da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

ha noko å stille opp med
ha noko å by på eller fare med;
ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
ha noko å seie
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren

Artikkelside

tungetale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

uforståeleg straum av lydar eller ord frå ein person i religiøs ekstase;
jamfør tale i tunger
Døme
- pinsevenene har møte med tungetale
diffus, mangtydig tale
Døme
- innlegget var rein tungetale

Artikkelside

sjølvtrygg

adjektiv

Tyding og bruk

trygg på seg sjølv;

som har sjølvtillit;

sjølvsikker

Døme

møte alle vanskar med ei sjølvtrygg mine

Artikkelside

stemnemøte

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stemne (

Tyding og bruk

avtalt møte, særleg mellom kjærastar eller blivande kjærastar;

date (, 1)

Artikkelside

stemne 2

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt stefna

Tyding og bruk

avtalt møte;
jamfør stemnemøte
Døme
- planleggje eit stemne med nokon
organisert samkome av mange menneske
Døme
- halde stemne;
- første stemne i cupen
- - friidrettsstemne
  - slektsstemne
  - songarstemne

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 272 oppslagsord

møte 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

møte 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

omforme

Betydning og bruk

Eksempel

vranghet

Betydning og bruk

Eksempel

hode

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vanske

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

usikker

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

vegg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kald

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sårbarhet

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 300 oppslagsord

møte 2II

møta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

møte 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

gjegne 3III

møte 2

møte 1

møte 2

møte 1

gjegne 3

stille 5

stemne 2