Nynorskordboka
stemne 2
substantiv hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei stemne | stemna | stemner | stemnene |
| inkjekjønn | eit stemne | stemnet | stemne | stemna |
Opphav
norrønt stefnaTyding og bruk
- avtalt møte
Døme
- setje nokon stemne
- organisert samkome av mange menneske
Døme
- halde stemne;
- første stemne i cupen
- som etterledd i ord som
- friidrettsstemne
- slektsstemne
- songarstemne