Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

  1. si seg villig til noe;
    gi løfte om
    Eksempel
    • love noen noe;
    • jeg kan ikke love mirakler;
    • lov meg at du ikke blir sen!
    • love å gjøre noe;
    • love å holde tett;
    • love å være snill;
    • love for mye;
    • holde det en lover
  2. se ut til å bli, gi varsel, håp om;
    jamfør lovende
    Eksempel
    • dette lover godt
  3. Eksempel
    • jeg lover at dette skal bli siste gangen;
    • det skal jeg love deg!
    • jeg skal love for at ...;
    • han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

  • det lovede land
    det landet som Gud lovet israelittene
  • love seg bort
    • binde seg til tjeneste eller lignende
    • forlove seg
  • love ut
    gi løfte om;
    utlove
    • love ut en dusør på 5000 kr
Artikkelside

love 4

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lovet være Gud;
  • love og prise Herren
Artikkelside

love 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lófi; beslektet med labb (2

Betydning og bruk

  1. innside av en hånd;
  2. del av vott eller lignende som dekker håndflaten
    Eksempel
    • votten er slitt i loven
Artikkelside

love 2

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk ‘tillit, tro, løfte’; beslektet med lov (2

Faste uttrykk

  • på tro og love
    i gjensidig tillit
Artikkelside

forlove seg

Betydning og bruk

  1. avtale ekteskap
    Eksempel
    • de forlovet seg på fjellet;
    • det har vært forlovet i over et år
  2. love for mye
    Eksempel
    • nå har jeg nok forlovet meg
Artikkelside

det lovede land

Betydning og bruk

det landet som Gud lovet israelittene;
Se: love
Artikkelside

på tro og love

Betydning og bruk

i gjensidig tillit;
Se: love
Artikkelside

tro 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tru 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt trú; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. det å tro (5, 1) noe;
    personlig mening eller tanke;
    overbevisning, forestilling
    Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve i den tro at alt er i orden;
    • la dem bare bli i den troen
  2. sterk følelse av at noe vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at en person kan klare noe;
    tiltro;
    motsatt mistro (1
    Eksempel
    • ha god tro på seier;
    • de mistet troen på at de ville lykkes;
    • de har ikke tro på henne
  3. religiøs overbevisning;
    mytisk forestilling
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på Gud;
    • være sterk i troen;
    • troen på forfedrenes ånder
  4. Eksempel
    • love noe på tro og ære

Faste uttrykk

  • i god tro
    uten å vite hvordan situasjonen virkelig er
    • gjøre en avtale i god tro
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne – ingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start
Artikkelside

smake

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha en bestemt smak (1)
    Eksempel
    • suppa smakte vondt;
    • røye smaker omtrent som ørret
  2. bli eller være godt
    Eksempel
    • nå smakte det virkelig med kaffe;
    • nå skal det virkelig smake med ferie
  3. prøve smaken på noe;
    drikke eller spise en liten porsjon
    Eksempel
    • han smakte på ølet;
    • vil du smake et stykke?
    • smake seg fram til den beste iskremen
  4. Eksempel
    • ikke smake alkohol
  5. få føle;
    kjenne
    Eksempel
    • hun fikk smake både seier og nederlag
  6. tenke over;
    prøve ut;
    vurdere
    Eksempel
    • han smaker på ordet

Faste uttrykk

  • koste mer enn det smaker
    kreve større innsats enn det en får igjen
  • smake av
    • ha smak som ligner
      • brusen smaker av søt karamell
    • minne om;
      ligne på
      • det smakte av dobbeltmoral
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • smake til
    tilsette krydder eller lignende og smake underveis for å gi den ønskede smaken
    • smake til sausen
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

love 3

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (2

Tyding og bruk

  1. gje lovnad om;
    seie seg villig til
    Døme
    • love nokon noko;
    • love å gjere noko;
    • love å vere snill;
    • love hjelp;
    • love for mykje;
    • halde det ein lovar
  2. sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
    jamfør lovande
    Døme
    • dette lovar godt
  3. Døme
    • eg lovar at dette skal bli siste gongen;
    • han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

  • det lova landet
    det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
  • love seg bort
    • binde seg til teneste eller liknande
    • trulove seg (til nokon)
  • love ut
    gje ein (offentleg) lovnad om
Artikkelside

love 4

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (3

Tyding og bruk

Artikkelside

lóve 1, love

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lófi; samanheng med labb (2

Tyding og bruk

  1. innside av ei hand;
    Døme
    • plukke bær i lóven;
    • klappe i lóvane
  2. innside av ein hanske eller vott
    Døme
    • votten er sliten i lóven
Artikkelside

love 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk ‘tillit, tru, lovnad’; samanheng med lov (2

Faste uttrykk

  • på tru og love
    i gjensidig tillit
Artikkelside

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha ein viss smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
  2. bli eller vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på noko;
    drikke eller ete ein liten porsjon
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake på ølet;
    • smake seg fram til det beste brygget;
    • smake suppa
  4. Døme
    • ikkje smake alkohol
  5. få kjenne;
    merke
    Døme
    • dei fekk smake arbeidsløysa
  6. tenkje over;
    prøve ut;
    vurdere
    Døme
    • ho smakte på ordet

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje større innsats enn det ein får att
  • smake av
    • ha smak som liknar
      • brusen smaker av drops
    • minne om;
      likne på
      • åtaket smakte av hemn
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • smake til
    tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
    • smake til sausen
Artikkelside

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. det å tru (3, 1) noko;
    personleg meining eller tanke;
    overtyding, førestilling
    Døme
    • det er mi faste tru at det er slik;
    • leve i den lykkelege trua at alt er i orden
  2. sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at ein person kan klare noko;
    tiltru, god von;
    motsett mistru (1
    Døme
    • ha god tru på prosjektet;
    • dei mista trua på at det skal lykkast;
    • ho har lita tru på ungdomen
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • vere veik i trua;
    • trua på underjordiske
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få nokon på trua
    overtale nokon
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ei avtale i god tru
Artikkelside

skog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr

Tyding og bruk

  1. større område der det veks tre
    Døme
    • vere ute i skog og mark;
    • arbeide i skogen
  2. samling av noko som liknar tre
    Døme
    • ein skog av master

Faste uttrykk

  • ikkje sjå skogen for berre tre
    vere så oppteken av detaljane at ein ikkje ser heilskapen
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • som ein roper i skogen, får ein svar
    ein blir så mykje påakta som ein fortener
  • til skogs
    ut eller ute i skogen
    • familien drog til skogs
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

høgtideleg, høgtidleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er merkt av høgtid;
    Døme
    • eit høgtideleg høve;
    • den høgtideleg opninga av Stortinget
  2. Døme
    • ei høgtideleg mine;
    • skape ei mindre høgtideleg stemning
  3. bindande, heilag
    Døme
    • kome med ein høgtideleg lovnad
    • brukt som adverb:
      • love høgtideleg

Faste uttrykk

  • ta seg sjølv høgtideleg
    vere ute av stand til å le av seg sjølv
Artikkelside

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside
Side 1 av 5