Avansert søk

488 treff

Bokmålsordboka 234 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

lov 2

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lof, samme opprinnelse som lov (3; beslektet med love (3 og løyve (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi noen lov til å gjøre noe;
    • lov til noe;
    • spørre om lov;
    • gjøre noe uten lov
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: fritaking, permisjon

lov 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof; samme opprinnelse som lov (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • takk og lov

lov 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av love (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lov på noe

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

  1. si seg villig til noe;
    gi løfte om
    Eksempel
    • love noen noe;
    • jeg kan ikke love mirakler;
    • lov meg at du ikke blir sen!
    • love å gjøre noe;
    • love å holde tett;
    • love å være snill;
    • love for mye;
    • holde det en lover
  2. se ut til å bli, gi varsel, håp om;
    jamfør lovende
    Eksempel
    • dette lover godt
  3. Eksempel
    • jeg lover at dette skal bli siste gangen;
    • det skal jeg love deg!
    • jeg skal love for at ...;
    • han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

  • det lovede land
    det landet som Gud lovet israelittene
  • love seg bort
    1. binde seg til tjeneste eller lignende
    2. forlove seg
  • love ut
    gi løfte om;
    utlove
    • love ut en dusør på 5000 kr

love 4

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lovet være Gud;
  • love og prise Herren

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. i retning bakover
    Eksempel
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • de tvang fienden tilbake
  2. bakover i tid
    Eksempel
    • de kan se tilbake på et travelt år;
    • den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
  3. om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
    til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • vi er snart tilbake;
    • de har vendt tilbake til hjemlandet;
    • jeg har betalt tilbake pengene;
    • vi må sende varene tilbake;
    • har du levert boka tilbake til biblioteket?
    • du må hilse tilbake
  4. brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
    Eksempel
    • folketallet har gått tilbake;
    • flommen gikk tilbake
  5. på samme stedet;
    fast
    Eksempel
    • vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    2. for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • sette tilbake
    plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • skaden satte henne tilbake
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake

tilbakevirkende

adjektiv

Betydning og bruk

som virker tilbake;
som gjelder bakover i tiden
Eksempel
  • en lov med tilbakevirkende kraft

uvedkommende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vedkommer noen eller noe;
    Eksempel
    • noe som er saken uvedkommende;
    • trekke uvedkommende emner inn i ordskiftet
  2. som ikke har lov eller rett til noe;
    som ikke har med noe å gjøre
    Eksempel
    • betro seg til uvedkommende mennesker
    • brukt som substantiv:
      • adgang forbudt for uvedkommende;
      • sende vekk de uvedkommende som stod utenfor

vedtagelse, vedtakelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å vedta;
formell beslutning fattet i fellesskap;
Eksempel
  • vedtagelse av en ny lov

Nynorskordboka 254 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

lov 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof, sjå lov (3, same opphav som love (3; ljuv og løyve (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje nokon lov til å gjere noko;
    • få lov å gjere noko;
    • spørje om lov;
    • gjere noko utan lov
  2. Døme
    • få lov på noko
  3. brukt som etterledd i samansetningar: fritaking, permisjon

lov 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof; same opphav som lov (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lov og ære;
    • takk og lov
  2. Døme
    • ha godt lov

love 3

lova

verb
kløyvd infinitiv: lova

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (2

Tyding og bruk

  1. gje lovnad om;
    seie seg villig til
    Døme
    • love nokon noko;
    • love å gjere noko;
    • love å vere snill;
    • love hjelp;
    • love for mykje;
    • halde det ein lovar
  2. sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
    jamfør lovande
    Døme
    • dette lovar godt
  3. Døme
    • eg lovar at dette skal bli siste gongen;
    • han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

  • det lova landet
    det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
  • love seg bort
    1. binde seg til teneste eller liknande
    2. trulove seg (til nokon)
  • love ut
    gje ein (offentleg) lovnad om

love 4

lova

verb
kløyvd infinitiv: lova

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (3

Tyding og bruk

tilbakeverkande

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar tilbake;
som gjeld bakover i tida
Døme
  • ei lov med tilbakeverkande kraft

uvedkomande, uvedkommande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje vedkjem nokon eller noko;
    Døme
    • dette er meg uvedkomande;
    • hefte seg bort med uvedkomande ting
  2. som ikkje har lov eller rett til noko;
    som ikkje har med noko å gjere
    Døme
    • fortru seg til ein uvedkommande person
    • brukt som substantiv:
      • jage vekk uvedkommande;
      • uvedkommande har ikkje tilgjenge

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv/åtte
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv åtte i det siste

våge seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;
ha mot til;
Sjå: våge
Døme
  • ho våga seg til å spørje om lov;
  • dei vågar seg til å le

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le