Bokmålsordboka
uvedkommende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvedkommende | uvedkommende | uvedkommende | uvedkommende |
Betydning og bruk
- som ikke vedkommer noen eller noe;
Eksempel
- noe som er saken uvedkommende;
- trekke uvedkommende emner inn i ordskiftet
- som ikke har lov eller rett til noe;som ikke har med noe å gjøre
Eksempel
- betro seg til uvedkommende mennesker
- brukt som substantiv:
- adgang forbudt for uvedkommende;
- sende vekk de uvedkommende som stod utenfor