Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
276 treff
Bokmålsordboka
141
oppslagsord
kr
forkorting
Betydning og bruk
forkorting for
krone
(
1
I)
Eksempel
150 kr
Artikkelside
til
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
jeg kjørte til byen
;
vi skal reise til Tromsø
;
du må gå
til
tannlegen
;
jeg skal følge deg
til
døra
;
de dro fra sted
til
sted
;
hun spilte ballen til keeperen
brukt som adverb:
publikum strømmet til
;
mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
du må ta av til venstre
;
jeg våknet til en ny dag
;
hun snudde ryggen
til
meg
;
han nikket
til
naboen
;
huset har utsikt
til
sjøen
;
vi stod ansikt
til
ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
hun kommer til å bli til noe stort
;
de så tegn
til
bedring
;
trollet ble til stein
brukt som adverb:
pasienten friskner til
;
dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
de står til rådighet
;
huset er til leie
;
mange var til stede
brukt som adverb:
butikken holder til i sentrum
;
hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
krigen varte fra 1940
til
1945
;
hun jobber fra ni til fem
;
vinden vekslet fra frisk bris
til
liten kuling
;
turen tar to til tre timer
;
barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
jeg stod i vann
til
knærne
;
summen er avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
vi lovet å elske og ære hverandre
til
døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
alt
til
sin tid
;
de begynner på skolen til høsten
;
jeg er ferdig til 17. mai
;
skal vi møtes i morgen
til
samme tid?
jeg forstår meg ikke på ungdommen nå
til
dags
;
slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
studentene leste til eksamen
;
han har fått en bok
til
gjennomsyn
;
dette er et redskap
til
å grave med
;
det ringte inn
til
skoletimen
;
vi kledde oss
til
fest
;
jeg har
til
hensikt å dra tidlig
;
jeg prøvde å utnytte situasjonen
til
egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
denne døra er
til
å låse
;
snart er han i stand
til
å sykle alene
;
heldigvis hadde hun mot
til
å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
han hadde god grunn
til
å gråte
;
slurv var årsaken til ulykken
;
hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
du hører
til
hos oss
;
han knyttet seg
til
stefaren
;
hun er veldig bundet
til
bestemoren
;
de tar gjerne en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
du er for liten til å være oppe så lenge
;
maten er for god til å kastes
;
han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
har du nøkkel til kontoret?
han er far til to
;
det er hunden
til
naboen
brukt i en del faste
uttrykk
med
genitiv
Eksempel
det er på tide å gå til sengs
;
vi satt lenge til bords
;
i påsken skal vi til fjells
;
vi klarer ikke å gjøre alle
til
lags
;
de har bare maskinen
til
låns
;
hytta er
til
salgs
;
kjøretøyet gikk like godt både
til
lands og
til
vanns
;
dette får vi ha
til
gode
;
heldigvis kom brillene mine
til
rette
Faste uttrykk
få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass
;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
vise til
peke på
;
oppgi (som kilde
eller lignende
)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars
;
de kunne vise til svært gode resultater
;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere
;
forekomme
reglene er til for å følges
;
bøkene er bare til pynt
;
gleden over bare å være til
Artikkelside
love
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lofa
;
beslektet
med
lov
(
3
III)
Betydning og bruk
si seg villig til noe
;
gi løfte om
Eksempel
love
noen noe
;
jeg kan ikke
love
mirakler
;
lov meg at du ikke blir sen!
love
å gjøre noe
;
love
å holde tett
;
love
å være snill
;
love
for mye
;
holde det en
lover
se ut til å bli, gi varsel, håp om
;
jamfør
lovende
Eksempel
dette
lover
godt
forsikre
,
garantere
Eksempel
jeg
lover
at dette skal bli siste gangen
;
det skal jeg
love
deg!
jeg skal love for at ...
;
han lovet på at han skulle sette ting på plass
Faste uttrykk
det lovede land
det landet som Gud lovet israelittene
love seg bort
binde seg til tjeneste
eller lignende
forlove seg
love ut
gi løfte om
;
utlove
love ut en dusør på 5000 kr
Artikkelside
pluss
3
III
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i matematikk skrevet +)
;
motsatt
minus
(
2
II
, 1)
Eksempel
to
pluss
to er fire (2 + 2 = 4)
;
varen koster 15 kr per kilo
pluss
24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
få 4+ på prøven
Faste uttrykk
i pluss
med
overskudd
(1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
voksen
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som har nådd voksen alder
;
til forskjell fra
barn
(3)
;
jamfør
voksenbillett
,
voksenfilm
og
voksenopplæring
Eksempel
alkohol er bare for voksne
;
inngangsbilletten koster 100 kr for voksne
;
barn under 6 år må ha følge av en voksen
;
målgruppa er unge voksne
Artikkelside
saldo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
, opprinnelig ‘fast, hel’
;
samme opprinnelse som
solid
Betydning og bruk
forskjellen mellom debet- og kreditsiden i et regnskap
Eksempel
saldoen
er kr 800
beløp til gode på en konto, kupong, et gavekort
eller lignende
Eksempel
sjekke saldoen i nettbanken
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
av betydelig utstrekning eller omfang
;
diger, dryg, svær
;
motsatt
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Eksempel
store
hus
;
vokse seg
stor
og sterk
;
være
stor
for alderen
;
en
stor
by
;
de største landene i verden
;
en
stor
flokk
;
en
stor
familie
;
et
stort
smil
;
kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg
;
betydelig
,
omfattende
Eksempel
en
stor
bedrift
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
tjene
store
penger
;
en
stor
del av innbyggerne
;
stor
forskjell
;
i
stor
målestokk
;
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
ikke spise
stort
brukt
som adverb
:
hun gledet seg
stort
over suksessen
;
glede seg
stort
til noe
;
dominere
stort
brukt som
substantiv
kjøpe inn i
stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
et beløp,
stort
kr 45 000
;
huset er 104 m
2
stort
viktig
,
vesentlig
(1)
Eksempel
tidens
store
politiske spørsmål
;
det
store
spørsmål er…
;
en
stor
dag
;
trekke opp de
store
linjene
;
i
store
trekk
;
arbeide for større rettferdighet
;
en
stor
glede
;
en
stor
sorg
;
med største fornøyelse
høy
(
2
II
, 3)
Eksempel
ha
store
tanker om noen eller noe
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Eksempel
bruke
store
ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
dyktig, berømt
Eksempel
en
stor
vitenskapsmann
;
en
stor
idrettsutøver
;
en av våre største skuespillere
brukt som
substantiv
det blir nok noe
stort
av henne
overmodig
Eksempel
være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
du er en
stor
tosk
;
han var en
stor
unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
ikke være
stort
vant
;
holde et
stort
selskap
full, hel
Eksempel
den
store
kjærligheten
;
det
store
tomrom
ikke
smålig
(1)
Eksempel
være
stor
nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse
eller lignende
Eksempel
du
store
Gud!
du store verden!
du
store
min!
Faste uttrykk
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste
;
til sammen
;
alt i alt
,
stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer
;
nesten bare
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer
;
være mild og overbærende
se
stort
på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
lille oktav
og to oktaver under
enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene
;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
del av en helhet
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
skjære to små stykker av kaka
;
et
stykke
av åkeren
;
lese et
stykke
av en bok
enkelt ting
eller
individ av flere lignende
;
stykk
;
forkortet
stk
Eksempel
eplene koster to kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noe
som etterledd i ord som
arvestykke
del av vei
;
strekning
(2)
Eksempel
hytta lå et
stykke
fra sjøen
;
hun fulgte meg et
stykke
før hun snudde
i overført betydning
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Eksempel
de har kommet et stykke opp i årene
;
han har et godt stykke igjen før han kan slå de beste
(kortere) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et fantastisk
stykke
av Ibsen
;
spille
stykker
av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid
eller
oppgave som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
mesterstykke
regnestykke
svennestykke
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
et stykke på vei
i noen utstrekning
;
til en viss grad
;
delvis
jeg kan et stykke på vei være enig
;
huslånet hjalp dem et stykke på vei
i det stykket er de like
på det punktet er de like
i stumper og stykker
i veldig små biter
;
i fillebiter
rive i stumper og
stykker
;
berget ble sprengt i stumper og stykker
i stykker
i ulike biter
;
fra hverandre
rive kontrakten i stykker
;
huset ble sprengt i stykker
;
vasen falt i gulvet og gikk i stykker
;
stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
;
når alt kommer til alt
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
urnordisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
felles nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som de nåværende nordiske språkene har utviklet seg fra
Eksempel
ordet fins i urnordisk
Artikkelside
tjene
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Betydning og bruk
motta penger for utført arbeid
Eksempel
tjene penger
;
tjene 200 kr timen
;
han jobber hardt og
tjener
godt
;
jeg tjente bedre i min forrige jobb
være tilsatt
;
ha stilling
Eksempel
tjene
som hushjelp
;
tjene
på en gård
stille seg selv til disposisjon
;
vie seg til
Eksempel
tjene
fedrelandet
;
tjene
Herren
;
tjene en god sak
være til hensikt for
;
gagne
Eksempel
foreningen tjener sosiale formål
;
loven tjener naturens interesser
Faste uttrykk
se seg tjent med
se fordelen av
de ser seg tjent med dagens løsning
tjene fett
få stor
avkastning
tjene fett på boligsalget
tjene inn
få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe
investeringene var tjent inn etter omtrent et år
tjene på
ha pengemessig gevinst av
tjene på aksjene sine
ha fordel av
partiet vil tjene på å være mer synlige
tjene seg opp
samle opp penger
tjene seg opp noen kroner før ferien
tjene seg rik på
få en stor formue ved hjelp av
tjene seg rik på aksjer
;
tjene seg søkkrik på gründervirksomhet
tjene som
fungere som
en stein fikk tjene som bord
;
storesøsteren tjener som eksempel for sine søsken
tjene til
ha som hensikt, være godt for
uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige
;
hva skal det tjene til?
tjene til livets opphold
forsørge seg
slite med å tjene til livets opphold
;
mange tjener til livets opphold på sjøen
være tjent med
ha nytte av
være tjent med mer fritid
;
laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile
Artikkelside
Nynorskordboka
135
oppslagsord
kr
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
krone
(
1
I)
Døme
150 kr
Artikkelside
inklusiv
2
II
,
inklusive
adverb
Opphav
av
mellomalderlatin
inclusivus
;
av
latin
includere
Tyding og bruk
medteke,
medrekna
;
forkorta
inkl.
;
til skilnad frå
eksklusiv
(
2
II)
Døme
prisen er kr 100,-, alt
inklusiv
;
opphaldet kom på kr 3000, inklusiv reisa
Artikkelside
eksklusiv
2
II
,
eksklusive
adverb
Opphav
frå
mellomalderlatin
,
adverb
av
eksklusiv
(
1
I)
;
Tyding og bruk
ikkje medrekna, unntatt
;
til skilnad frå
inklusiv
(
2
II)
Døme
prisen er kr 200 eksklusiv moms
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtala gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for
vere i stand til
;
greie
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
Artikkelside
tusenkronar
,
tusenkronesetel
,
tusenkroning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pengesetel som lyder på 1000 kr
Artikkelside
saldo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
, opphavleg ‘fast, heil’
;
same opphav som
solid
Tyding og bruk
skilnaden mellom debet- og kreditsida i ein rekneskap
Døme
saldoen er kr 800
beløp til gode på ein konto, kupong, eit gåvekort
eller liknande
Døme
sjekke saldoen i nettbanken
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
ha mot til
;
driste seg til
,
tore
(
3
III
, 1)
,
freiste
(1)
Døme
våge seg opp på mønet
;
ingen våga protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
;
dei våga ikkje heilt å tru på det
;
korleis vågar du?
bruke som
innsats
(2)
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Faste uttrykk
det får våge seg
det får gå som det vil
;
det får stå si prøve
det får våge seg om ikkje alt går etter planen
våge seg
ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning
;
driste seg
ho vågar seg inn i det mørke rommet
;
etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
våge seg til
vere freidig nok til
;
ha mot til
;
driste seg til
ho våga seg til å spørje om lov
;
dei vågar seg til å le
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
;
eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
berre vekslepengar
Tyding og bruk
berre små summar
;
småpengar
;
Sjå:
vekslepengar
Døme
i dag er 10 kr berre vekslepengar
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100