Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
101 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

klokke 2

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

i idrett: ta tiden
Eksempel
  • løperen ble klokket inn på 2.01,3
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

tallskive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. skive på klokke eller et annet måleinstrument som er inndelt med tall for å vise for eksempel timer og minutter
  2. om eldre forhold: skive med nummer på telefonapparat
Artikkelside

nulle ut

Betydning og bruk

stille på null;
Se: nulle
Eksempel
  • nulle ut en klokke;
  • nulle ut skattekutt
Artikkelside

klokka tikker

Betydning og bruk

det haster;
Se: klokke
Eksempel
  • klokka tikker for etterforskningen
Artikkelside

takk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterligne lyden av en klokke
Artikkelside

slagverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på slaginstrumentene i et orkester
    Eksempel
    • spille slagverk;
    • trommer, cymbal og klokkespill er slagverk
  2. del av urverk i en klokke som gjør at den slår (2 for å markere timene

Faste uttrykk

  • melodisk slagverk
    slagverk som er stemt og kan spille ulike tonehøyder, for eksempel klokkespill, vibrafon og pauker
Artikkelside

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside

nulle

verb

Betydning og bruk

stryke av en liste, se bort fra

Faste uttrykk

  • nulle ut
    stille på null
    • nulle ut en klokke;
    • nulle ut skattekutt
Artikkelside

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

klokke 2

klokka

verb

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

i idrett: ta tida
Døme
  • bli klokka først inn
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

klekke 1

klekka

verb

Opphav

av lågtysk klecken

Tyding og bruk

bli nok, mone
Døme
  • det klekk ikkje;
  • det klekk ikkje til
Artikkelside

talskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. skive på klokke eller andre måleinstrument som er delt inn med tal for å syne til dømes timar og minutt
  2. om eldre forhold: skive med nummer på telefonapparat
Artikkelside

takk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterlikne lyden av ei klokke
Artikkelside

tuske 4

tuska

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

drive bytehandel (ofte med kjøpslåing og lureri);
Døme
  • tuske til seg ei klokke
Artikkelside

slagverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på slaginstrumenta i eit orkester
    Døme
    • spele slagverk;
    • trommer, triangel og klokkespel er slagverk
  2. del av urverket i ei klokke som gjer at ho slår (2 for å markere timane

Faste uttrykk

  • melodisk slagverk
    slagverk som er stemt og kan spele ulike tonehøgder, til dømes klokkespel, marimba og paukar
Artikkelside

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside

nulle

nulla

verb

Tyding og bruk

stryke av ei liste, sjå bort frå

Faste uttrykk

  • nulle ut
    stille på null
    • nulle ut ei klokke;
    • nulle ut skattekutt
Artikkelside

klinge 2

klinga

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringje med klokke’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje klang;
    lyde melodisk
    Døme
    • klokka klang;
    • instrumenta kling i lag
  2. om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
    • brukt som adjektiv
      • ein klingande latter
  3. ha ein viss språktone
    Døme
    • klingande hallingmål
  4. høyrast ut som;
    gje inntrykk av
    Døme
    • det kling russisk
  5. lyde særmerkt eller slåande
    Døme
    • eit namn som kling godt

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 6