Nynorskordboka
stoppeklokke
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stoppeklokke | stoppeklokka | stoppeklokker | stoppeklokkene |
Opphav
av stoppe (3Tyding og bruk
klokke som kan setjast i gang, stoppast og nullstillast med å trykkje på ein tapp, særleg brukt ved idrettstevlingar og vitskaplege eksperiment