Nynorskordboka
stoppeklokke
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stoppeklokke | stoppeklokka | stoppeklokker | stoppeklokkene |
Opphav
av stoppe (3Tyding og bruk
klokke brukt til å ta tida med, til dømes i idrettskonkurransar, og som lett kan setjast i gang, stoppast og nullstillast