Bokmålsordboka
klokke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klokke | klokker | klokka | har klokka | klokk! |
| klokket | har klokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klokka + substantiv | klokka + substantiv | den/det klokka + substantiv | klokka + substantiv | klokkende |
| klokket + substantiv | klokket + substantiv | den/det klokkede + substantiv | klokkede + substantiv | |
| den/det klokkete + substantiv | klokkete + substantiv | |||
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
i idrett: ta tiden
Eksempel
- løperen ble klokket inn på 2.01,3