Bokmålsordboka
stoppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stoppe | stopper | stoppa | har stoppa | stopp! |
| stoppet | har stoppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stoppa + substantiv | stoppa + substantiv | den/det stoppa + substantiv | stoppa + substantiv | stoppende |
| stoppet + substantiv | stoppet + substantiv | den/det stoppede + substantiv | stoppede + substantiv | |
| den/det stoppete + substantiv | stoppete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- slutte å bevege seg;
Eksempel
- bussen stoppet med et rykk;
- de stoppet opp foran vinduet
- få til å slutte;
Eksempel
- kan du stoppe motoren?
- stopp tyven!
Faste uttrykk
- stoppe munnen påfå til å tie