Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kline

verb

Opphav

norrønt klína

Betydning og bruk

  1. stryke over med noe vått eller fett;
    Eksempel
    • ungene klinte smør utover bordet;
    • kline på noe maling;
    • kline seg til med noe
  2. klemme (2, 3), presse (2, 3) i en viss retning
    Eksempel
    • kline seg opp til veggen
  3. Eksempel
    • paret stod og klinte

klister

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. bindemiddel av stivelse
    Eksempel
    • fange fluer i klister
  2. seig skismøring
    Eksempel
    • smøre med klister

Faste uttrykk

  • sitte i klisteret
    være fanget;
    være i en veldig ugunstig posisjon
    • en stor tabbe førte til at de nå sitter i klisteret

klistre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg
    Eksempel
    • klistre opp en plakat;
    • klistre frimerker;
    • de våte klærne klistret seg til kroppen
  2. i overført betydning: være sterkt opptatt av noe eller fysisk nært knyttet til noe
    Eksempel
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk satt klistret til radioapparatene;
    • blikket deres var klistret mot skjermen

klisse

verb

Opphav

beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • deigen klisset seg til fingrene;
    • klisse til noe
  2. dulle med;
    Eksempel
    • ungen er blitt klisset for mye med

klin 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av kline

Betydning og bruk

noe som er klint utover;
noe som det er lett å kline seg til med
Eksempel
  • dette var noe ordentlig klin

klinikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk kline ‘seng’

Betydning og bruk

  1. sykehus eller sykehuavdeling der pasienter blir behandlet
    Eksempel
    • psykiatrisk klinikk
  2. arbeidslokale for lege, tannlege og lignende
  3. sted der syke dyr får behandling
  4. praktisk medisinsk undervisning med pasient til stede

kli

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk kli(g)e; beslektet med klebe og kline

Betydning og bruk

protein- og fiberrike skalldeler etter kornmaling brukt i helsekost og som fôr

kleime 2

verb

Opphav

norrønt kleima; beslektet med kline

Betydning og bruk

  1. klistre, klebe
  2. henge ved

klasse 3

verb

Opphav

beslektet med klase (1; jamfør klesse (1

Betydning og bruk

  1. være klissen, henge ved
  2. kline til eller søle
    Eksempel
    • klasse med maten;
    • klasse på maten

klining 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kline

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kline

klina

verb

Opphav

norrønt klína

Tyding og bruk

  1. stryke over med noko vått eller feitt;
    Døme
    • kline blekk utover arket;
    • kline lefse;
    • kline på noko måling;
    • kline seg ut
  2. klemme (2, 3), presse (2, 3) i ei viss retning
    Døme
    • kline seg inn til veggen
  3. Døme
    • kysse og kline

kysse

kyssa

verb

Opphav

norrønt kyssa

Tyding og bruk

  1. syne kjærleik eller vyrdnad ved å presse leppene mot noko eller nokon;
    kjærteikne med munnen
    Døme
    • kysse brura;
    • kysse eit bilete;
    • kysse kvarandre;
    • kysse med open munn;
    • kysse og kline
  2. brukt for å uttrykkje forakt
    Døme
    • kyss meg bak!
    • kyss meg i rauva!

klistre

klistra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg, kleime seg
    Døme
    • klistre opp ein plakat;
    • klistre frimerke;
    • dei våte kleda klistra seg til kroppen
  2. i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
    Døme
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk sat klistra til fjernsynet;
    • blikket deira var klistra mot vindauget

klister

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. bindemiddel av stive
    Døme
    • fange fluger i klister
  2. seig skismurning
    Døme
    • smørje ski med klister

Faste uttrykk

  • sitje i klisteret
    vere fanga;
    vere i ein svært ugunstig posisjon
    • dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret

klisse

klissa

verb

Opphav

samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. kline seg fast;
    Døme
    • sveitten fekk håret til å klisse seg
  2. Døme
    • klisse til fingrane
  3. dulle med;
    Døme
    • ungen er vorten klissa for mykje med

klining 1

substantiv hokjønn

Opphav

av kline

Tyding og bruk

det å kline

klinikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk kline ‘seng’

Tyding og bruk

  1. sjukehus eller sjukehusavdeling der pasientar blir behandla
    Døme
    • psykiatrisk klinikk
  2. arbeidslokale for lege, tannlege og liknande
  3. stad der dei behandlar sjuke dyr
  4. praktisk medisinsk undervisning med pasient til stades
    Døme
    • halde klinikk

klin 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kline

Tyding og bruk

noko som er klint utover eller er klinete;

kli 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk kli(g)e; samanheng med kline

Tyding og bruk

protein- og fiberrike skaldelar etter kornmaling, brukt i helsekost og som fôr

kleise 2

kleisa

verb

Opphav

samanheng med kleime (2 og klisse

Tyding og bruk

vere blaut;
henge ved
Døme
  • snøen kleisar seg fast