Nynorskordboka
klistre
klistra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klistraå klistre | klistrar | klistra | har klistra | klistr!klistra!klistre! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
klistra + substantiv | klistra + substantiv | den/det klistra + substantiv | klistra + substantiv | klistrande |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med klineTyding og bruk
- feste med klister eller lim;feste seg, kleime seg
Døme
- klistre opp ein plakat;
- klistre frimerke;
- dei våte kleda klistra seg til kroppen
- i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
Døme
- klistre seg inntil fjellveggen;
- folk sat klistra til fjernsynet;
- blikket deira var klistra mot vindauget