Bokmålsordboka
klistre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klistre | klistrer | klistra | har klistra | klistr!klistre! |
| klistret | har klistret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klistra + substantiv | klistra + substantiv | den/det klistra + substantiv | klistra + substantiv | klistrende |
| klistret + substantiv | klistret + substantiv | den/det klistrede + substantiv | klistrede + substantiv | |
| den/det klistrete + substantiv | klistrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med klineBetydning og bruk
- feste med klister eller lim;feste seg
Eksempel
- klistre opp en plakat;
- klistre frimerker;
- de våte klærne klistret seg til kroppen
- i overført betydning: være sterkt opptatt av noe eller fysisk nært knyttet til noe
Eksempel
- klistre seg inntil fjellveggen;
- folk satt klistret til radioapparatene;
- blikket deres var klistret mot skjermen