Bokmålsordboka
klinikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klinikk | klinikken | klinikker | klinikkene |
Opphav
gjennom tysk; fra gresk kline ‘seng’Betydning og bruk
- sykehus eller sykehuavdeling der pasienter blir behandlet
Eksempel
- psykiatrisk klinikk
- som etterldd i ord som
- fødselsklinikk
- poliklinikk
- arbeidslokale for lege, tannlege og lignende
- som etterledd i ord som
- tannklinikk
- sted der syke dyr får behandling
- som etterledd i ord som
- dyreklinikk
- praktisk medisinsk undervisning med pasient til stede