Bokmålsordboka
klin 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et klin | klinet | klin | klinaklinene |
Opphav
av klineBetydning og bruk
noe som er klint utover;
noe som det er lett å kline seg til med
Eksempel
- dette var noe ordentlig klin