Nynorskordboka
klister
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit klister | klisteret | klister | klistera |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med klineTyding og bruk
- bindemiddel av stive
Døme
- fange fluger i klister
- seig skismurning
Døme
- smørje ski med klister
Faste uttrykk
- sitje i klisteretvere fanga;
vere i ein svært ugunstig posisjon- dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret