Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kjetting

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk ketting, av keten ‘kjede’

Betydning og bruk

  1. kraftig kjede av jern eller stål;
    lenke av jernringer
    Eksempel
    • et anker med kjetting
  2. remse av kjetting (1) til å sette utenpå bilhjul for å gi veigrep på is eller snø
    Eksempel
    • legge kjettinger på bilen

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

nederlandsk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. enden av et tau eller en kjetting
    Eksempel
    • holde i tampen
  2. i sammensetninger
    Eksempel
    • tamp, bondetampfæl, rå kar

Faste uttrykk

  • gi tamp
    juling, slag (av en tauende)
  • på tampen av
    på slutten av (året, uka)
  • tampen brenner
    i gjemmelek: målet er nært

stropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hempe eller løkke, for eksempel på klær, støvler eller til å holde seg i
    Eksempel
    • henge frakken etter stroppen;
    • stå og holde seg i stroppen på trikken
  2. solid tau eller kjetting som brukes når noe skal løftes, bæres eller fraktes
    Eksempel
    • feste en stropp rundt lasset på tilhengeren

Faste uttrykk

  • henge i stroppen
    arbeide hardt;
    ha mye å gjøre

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen har en del sterke scener
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitenskap: uten ending i grunnform eller bøying;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

heise 1

verb

Opphav

av nederlandsk hijsen

Betydning og bruk

løfte eller hale opp (ved hjelp av tau, kjetting, kran eller lignende)
Eksempel
  • heise seil;
  • heise flagget;
  • utstyret ble heist om bord i båten

Faste uttrykk

  • heise ned
    senke, fire (2, 1)
    • bli heist ned fra taket;
    • han heiste seg ned til rasområdet
  • heise opp
    løfte eller hale opp
    • heise kassa opp med tau og talje;
    • heise opp buksene;
    • heise seg opp etter armene

haikjeft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kjeft på hai (1)
  2. innretning på skip til å holde fast kjetting og vaier

snøkjede

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

kjetting til bilhjul som brukes på snø- og isføre

fotklave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bøyle om foten til en fange;
jamfør fotjern
Eksempel
  • et par fotklaver med kjetting mellom

drivhjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hjul som settes i bevegelse av kraftkilden i et maskineri (1), og som ofte overfører kraft til andre hjul
    Eksempel
    • ha kjetting på drivhjulene på traileren;
    • det var drivhjulet på den nederste delen av skiheisen som løsnet
  2. i overført betydning: det som får noe til å skje eller noen til å handle på en bestemt måte;
    person som får ting til å skje;
    Eksempel
    • oljen har vært drivhjulet i norsk økonomi

ankerbøye

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bøye (2, 1) som er festet med anker (1, 1) og kjetting til bunnen
  2. bøye som er festet med tau til skipsankeret for å vise hvor det ligger

Nynorskordboka 23 oppslagsord

kjetting

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk ketting, av keten ‘kjede’

Tyding og bruk

  1. grov kjede av jern eller stål;
    lekkje av jernringar
    Døme
    • døra var stengd med kjetting og hengjelås
  2. remse av kjetting (1) til å setje utanpå bilhjul for å gje veggrep på is eller snø
    Døme
    • leggje på kjetting

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. ende av tau (eller kjetting)
    Døme
    • halde i tampen
  2. juling, slag (av ein tauende)
    Døme
    • få, gje tamp
  3. Døme
    • på tampen av året
    • i uttrykk:
      • tampen brenn!utrop til den som leitar i ein gøymeleik når han nærmar seg tingen som er gøymd; utrop til nokon som nærmar seg løysinga i ein gjetteleik, på ei gåte og liknande
  4. rå, grov kar
    Døme
    • råtamp
  5. lang, samanhengande stripe som minner om tamp (1)

stropp

substantiv hankjønn

stroppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hempe eller lykkje, til dømes på klede, støvlar eller til å halde seg i
  2. solid tau eller kjetting til å lyfte eller frakte med, eller bere noko i
    Døme
    • dei festa ein stropp under armane hans og firte han ned

Faste uttrykk

  • henge i stroppen
    arbeide hardt;
    ha mykje å gjere

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

spinning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. det å spinne tråd
    Døme
    • karding og spinning
  2. det at noko går rundt utan å få feste
    Døme
    • bruke kjetting på hjula for å sleppe spinning
  3. det å dure veikt
    Døme
    • høyre den låge spinninga frå motoren

Faste uttrykk

  • vinninga går opp i spinninga
    mykje strev til lita eller inga nytte

liknande

adjektiv

Opphav

av likne

Tyding og bruk

som liknar eller minner om noko;
tilsvarande;
jamfør voren (3)
Døme
  • i liknande tilfelle;
  • eg har aldri høyrt noko liknande

Faste uttrykk

  • eller liknande
    eller noko anna av same slag;
    forkorta e.l.
    • vinterdekk med eller utan piggar, kjetting eller liknande
  • og liknande
    og anna av same slag;
    forkorta o.l.
    • den kommunale gjelda er knytt til veg, vatn, kloakk og liknande

heise

heisa

verb

Opphav

av nederlandsk hijsen

Tyding og bruk

lyfte eller hale opp (ved hjelp av tau, kjetting, kran eller liknande)
Døme
  • heise segl;
  • heise flagget;
  • statuen vart heist på plass

Faste uttrykk

  • heise ned
    senke, fire (2, 1)
    • heise folk ned frå taket;
    • han heiste seg ned etter tauet
  • heise opp
    lyfte eller hale opp
    • heise tønna opp med eit tau;
    • heise opp skjørtet;
    • heise opp akslene

bjørn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjǫrn

Tyding og bruk

  1. stort, lode rovdyr i bjørnefamilien med kraftige lemer, kort hale og små øyre;
    Ursus arctos
    Døme
    • bjørnen går i hi om hausten
  2. (stor og) sterk kar;
    Døme
    • ein bjørn av ein kar
  3. (del av) bruksting som til dømes bendekrok til kjetting og blindnagle i tømra hus

Faste uttrykk

  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • sterk som ein bjørn
    svært sterk

eller liknande

Tyding og bruk

eller noko anna av same slag;
forkorta e.l.;
Sjå: liknande
Døme
  • vinterdekk med eller utan piggar, kjetting eller liknande

bendebjørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bendehake i kjetting; jamfør bjørn (3)