Nynorskordboka
heise
heisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heisaå heise | heisarheiser | heiste | har heist | heis! |
| heisar | heisa | har heisa | heis!heisa!heise! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| heist + substantiv | heist + substantiv | den/det heiste + substantiv | heiste + substantiv | heisande |
| heisa + substantiv | heisa + substantiv | den/det heisa + substantiv | heisa + substantiv | |
Opphav
av nederlandsk hijsenTyding og bruk
lyfte eller hale opp (ved hjelp av tau, kjetting, kran eller liknande)
Døme
- heise segl;
- heise flagget;
- statuen vart heist på plass
Faste uttrykk
- heise nedsenke, fire (2, 1)
- heise folk ned frå taket;
- han heiste seg ned etter tauet
- heise opplyfte eller hale opp
- heise tønna opp med eit tau;
- heise opp skjørtet;
- heise opp akslene