Bokmålsordboka
stropp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stropp | stroppen | stropper | stroppene |
Opphav
fra nederlandsk usikkert opphavBetydning og bruk
hempe, løkke (for eksempel på klær, støvler eller til å holde seg i);
hempe, løkke av tau, kjetting som brukes når noe skal løftes eller bæres
Eksempel
- henge frakken etter stroppen;
- skulderstropp;
- stå og holde seg i stroppen på trikken
Faste uttrykk
- henge i stroppenarbeide hardt, ha mye å gjøre