Nynorskordboka
stropp
substantiv hankjønn
stroppe 1
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein stropp | stroppen | stroppar | stroppane |
| hokjønn | ei stroppe | stroppa | stropper | stroppene |
Opphav
frå nederlandsk uvisst opphavTyding og bruk
hempe, lykkje av tau, kjetting til å lyfte med eller bere i;
hempe, lykkje (til dømes på klede, støvlar eller til å halde seg i)