Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

kiste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Betydning og bruk

  1. stor kasse med lokk;
    stort skrin
    Eksempel
    • en rosemalt kiste
  2. kasse til å gravlegge en avdød i;
    jamfør sarkofag
    Eksempel
    • den avdøde ble lagt i kisten
  3. redskap eller innretning som ligner en kiste (1)

senke

verb

Opphav

norrønt søkkva

Betydning og bruk

  1. få til å synke;
    Eksempel
    • senke en båt
  2. fire ned
    Eksempel
    • de senket kisten i graven
  3. bøye (3, 1) eller rette nedover
    Eksempel
    • han senket hodet i respekt;
    • kommentaren fikk henne til å senke blikket
  4. sette ned;
    gjøre lavere
    Eksempel
    • butikken senker prisene;
    • de måtte senke kravene til eksamen;
    • han senket stemmen da de kom inn i kirken

Faste uttrykk

  • senke seg
    • bevege seg nedover
      • brystkassen hevet og senket seg med pusten
    • bre seg utover
      • mørket senket seg;
      • stillheten senket seg over byen
  • senke skuldrene
    slappe av
    • da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (1

Betydning og bruk

  1. gi bue- eller vinkelform;
    gjøre krokete;
    tvinge opp, ned eller til side
    Eksempel
    • bøye en ståltråd;
    • bøye grenene til side;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noe;
    • bøye seg i respekt foran kisten
  2. gjøre myk (4);
    tvinge til å gi seg eller lyde
    Eksempel
    • bøye viljen
  3. gjøre en bøy;
    Eksempel
    • bøye av fra veien;
    • bøye unna for et slag
  4. i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
    Eksempel
    • bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • bøye seg
    gi etter, godta;
    ydmyke seg
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • bøye under seg
    kue noen
  • bøye unna
    vike unna for noe som er leit eller vanskelig

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stallmester’; av gammelhøytysk marah ‘merr’ og scalc ‘tjener’

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: høyeste general i en hær;
  2. øverste hoffembetsmann
  3. person som ordner og leder et høytidelig opptog;
    æresvakt ved kisten i en begravelse

katafalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk catafalque, fra italiensk; trolig av middelalderlatin cata ‘i samsvar med’ og fala ‘stillas’

Betydning og bruk

forhøyning der kisten står under begravelsesseremonien

bårebil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bil (1) som blir brukt til å kjøre bårer (1
Eksempel
  • bårebilen fraktet kisten til begravelsen

jordpåkastelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at presten kaster jord på kisten ved begravelse

orgelspill, orgelspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill på orgel
Eksempel
  • kisten ble båret ut til orgelspill

defilere

verb

Uttale

defileˊre

Opphav

av fransk de- og fil ‘tråd, linje’; jamfør de-

Betydning og bruk

gå eller marsjere høytidelig på linje
Eksempel
  • troppene defilerte forbi generalen;
  • de sørgende defilerte forbi kisten

Nynorskordboka 34 oppslagsord

kiste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Tyding og bruk

  1. stor kasse med lok;
    stort skrin
    Døme
    • ei rosemåla kiste
  2. kasse til å gravleggje ein avliden (2) i;
    jamfør sarkofag
  3. reiskap eller innretning som liknar ei kiste (1)

kise

kisa

verb

Tyding og bruk

myse, plire med auga

skipskiste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kiste der sjøfolk hadde kleda og dei personlege tinga sine om bord

bårevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. plate med understell med hjul på, til dømes brukt på sjukehus til å frakte døde på
  2. vogn brukt til å frakte kister på ein gravplass
  3. vogn trekt av hest og med plass til ei kiste

kistebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn i kiste (1)

Faste uttrykk

  • ha pengar på kistebotnen
    ha oppsparte midlar;
    vere velståande
    • det er godt å ha litt pengar på kistebotnen;
    • dei levde bra og hadde sølv på kistebotn

beslag

substantiv inkjekjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Tyding og bruk

  1. metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
    Døme
    • beslag på ei kiste
  2. det å beslagleggje, ta i forvaring;
    Døme
    • ta beslag i fartøyet;
    • gjere beslag av viktige dokument
  3. noko som er beslaglagt
    Døme
    • eit stort beslag narkotika
  4. grant tau til å beslå (3) segl med

Faste uttrykk

  • leggje beslag på
    sikre seg, oppta, okkupere (2)
    • leggje beslag på tida til nokon;
    • prosjektet legg beslag på mange ressursar

verktøykiste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kiste (1) til å lagre og transportere verktøy i;
  2. i overført tyding: samla mengd metodar og hjelpemiddel som ein kan bruke til å løyse visse problem med;
    Døme
    • ministeren kom med tom verktøykiste

svartmåla

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er måla svart
    Døme
    • ei svartmåla kiste
  2. brukt i overført tyding: som er framstelt pessimistisk
    Døme
    • den svartmåla versjonen

trunk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin truncus ‘trestamme’

Tyding og bruk

om eldre forhold: koffert;

skattkiste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kiste der ein gøymer pengar og verdifulle ting
  2. noko som ein kan hente noko verdifullt frå
    Døme
    • arkivet er ei lokalhistorisk skattkiste