Bokmålsordboka
marsjall
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en marsjall | marsjallen | marsjaller | marsjallene |
Opphav
gjennom fransk, fra tysk; samme opprinnelse som marskalkBetydning og bruk
om utenlandske forhold: høyeste general i hæren;